LESERBREV

Soilikki Vettenranta: SiT-kantiner: Look to Finland! (20.10.09, 12:02)

Kafésjefen i Studentsamskipnaden klager i Universitetsavisa over tingenes tilstand i kantinene, verken studenter eller ansatte spiser slik at det monner. Maten er dyr og dårlig, tilbudet for alternativ mat for allergikere et sorgens kapittel. Selv spiser jeg der kun i en akutt nødssituasjon – hvis det mot formodning skulle være mat til en laktoseintolerant som meg.

Ta en studietur til finske universitetskantiner som blir drevet av samskipnadene! Det går an å drive lønnsomt med en konstant kø til de lekre matstasjonene. Jeg var gjesteprofessor ved Universitetet i Tampere for et par år siden, og både studenter og ansatte spiste hver dag i kantinene. Hvorfor? Det et spørsmål om profesjonalitet, om matkultur, om å ta kundenes behov på alvor. I tillegg til et rikelig, spennende og til dels eksotisk salatbord (der ingredienser ikke flyter i olje), består den ukentlige menyen av lekre lunsj- og middagsretter. Menyen er slått opp på nettet.

Hver dag finnes følgende alternativer: Laktosefri eller laktoseredusert mat, mat uten melk og gluten, vegetarmat eller mat uten hvitløk. Matrettene er synlig slått opp som for eksempel: ”Vegetarbiff (L, G, M, K)” som sier at både laktose- og glutenintolerante kan spise maten. Rett som ”Curry-skogsoppstuing (VL,G.Vs)” sier at maten innehold litt laktose, men ikke gluten og litt hvitløk. Lekre og lette desserter er en selvfølge. All mat er delt inn i fire prisgrupper, avhengig av porsjonens størrelse. Fritt valg etter behov og lommeboken, både for studenter og ansatte, kvinner og menn. Ikke rart at studentsamskipnaden i Tampere i 2006 fikk en internasjonal pris for god kvalitet og god service.

Det dreier seg også om matkultur, der samtalen rundt den gode maten kan bidra til en avslappende stund med en kollega eller en medstudent. Jeg er overbevist om at passiaren inspireres bedre av en broilerfilé i kokos-currysaus enn ved å maule en hjemmesnekret matpakke med brunost.

Soilikki Vettenranta