NTNU – ei melkeku (22.10.09, 07:14)

- Dagens tidsskriftforlag er kjøpt opp av store forretningssyndikat som melker universitetene, mener Ingar Lomheim. Han ser gjerne at NTNU får et fond som kan bidra til å finansiere åpen publisering blant universitetets forskere.

Ingar Lomheim (t.h) og Rune Brandshaug ved UBiT ønsker å informere og tilrettelegge for mer publisering i Open Access format ved NTNU.

NTNU bruker i dag 45 millioner kroner årlig på tidsskriftsabonnement. Dette er penger som ofte går rett i kassa hos de store forlagene. Denne uken markeres Open Access Week verden over for å skape økt forståelse for viktigheten av åpen publisering i akademia. Seniorrådgiver i UBiT, Ingar Lomheim, og seksjonssjef ved seksjon for teknikk og arkitektur, Rune Brandshaug, arbeider med tilrettelegging og rådgivning i forbindelse med åpen publisering. De mener flere forskere må våge å publisere fritt, i stedet for å klamre seg til tradisjonelle tidsskrifter som undergraver spredningen.

- Alle er enig i at forskning må spres, men dag arbeider vi i et system hvor man er vant til å gå tradisjonelle veier uten å bruke den moderne teknologien som muliggjør bedre spredning enn før, hevder Lomheim.

Policy og penger
Lomheim og Brandshaug håper at NTNU kan få en tydelig Open Access policy. - Vi vil at NTNU skal sette dette på dagsorden. NTNU må få en Open Access policy-. Man må vise at den faglige ledelsen synes at dette er viktig å satse på.

I juni sendte Universitets- og Høgskolerådet (UHR) ut et skriv til alle medlemsinstitusjoner som oppfordret til bruk av Open Access formatet. Lomheim mener dette er et mer enn tydelig nok signal om at NTNU må starte et systematisk arbeid for å øke graden av åpen publisering.

- Vi må ta utgangspunkt i brevet fra UHR og ut ifra det rett og slett si noe fra rektoratet om hvordan NTNU skal forholde seg til de anbefalingene i det brevet. Vi må få et strategidokument som forteller at NTNU vil stimulere til at forskere publiserer i Open Access eller inngår avtale med forlaget om at dokumentet kan parallellpubliseres via et institusjonelt arkiv.

FAKTA

Open Access * Open Access gir brukerne fri tilgang til forskningsartikler Dette kan gjøres ved tilgjengeliggjøring gjennom Open Access tidsskrifter eller ved lagring i institusjonelt arkiv * Forskningsrådet, UHR og Kunnskapsdepartementet har alle uttalt at de ønsker større grad av forskning publisert i Open Access formater * Ved slik publisering er det forskeren eller forskningsinstitusjonen som betaler for publiseringen. * Per i dag eksisterer over 4000 Open Access tidsskrifter og over 300 000 artikler er publisert i dette formatet verden over. I Norge kan man søke opp artikler via universitetenes respektive institusjonelle arkiver eller gjennom den nasjonale databasen NORA. Ved NTNU brukes DiVA. * Stadig flere store kommersielle forlag, som blant annet Springer, tilbyr nå også publisering i Open Access. * Denne uken markeres Open Access Week verden over. UBiT vil gjennom uken forsøke å tilgjengeliggjøre informasjon om publisering i dette formatet.

Småpenger
I tillegg ønsker Lomheim og Brandshaug at NTNU skal sette av midler som øremerkes publisering i åpne tidsskrifter. Lomheim tror ikke det er mye penger som må til for å stimulere til økt grad av åpen publisering

- Det er snakk om småpenger. Ved noen foregangsuniversiteter i USA bruker de årlig i størrelsesorden 3 millioner. Dette er det lite i NTNU sammenheng.

Lomheim tror det gamle systemet er seiglivet, og mener tydelig policy og aktive ildsjeler må til for å få et gjennombrudd.

<m>Motstand fra enkelte miljø
- Jeg tror det er få som for eksempel tenker på muligheten for parallellpublisering. I allefall er det liten kunnskap om dette ved NTNU. Det har nok sammenheng med at akademia er innkjørt i tradisjonelle forskningsformidlinger, slik at det er vanskelig å sette i gang en prosess. Det er også stor motstand fra enkelte miljøer og de som sitter i ledelsen vegrer seg for å ta fatt i det.

Rektor Torbjørn Digernes leder UHR sitt forskningsutvalg, og Lomheim og Brandshaug føler ledelsen har en positiv holdning til åpen publisering. Nå vil de ha klarere tale og mer handling.

- Departementet signaliserer klart med forskningsmelding, forskningsrådet gjør det det samme, og utenlandske institusjoner er godt på vei med dette. Vi må sette i gang i Norge også, vi kan ikke gjøre som før på grunn av tradisjon, mener Lomheim.

Monopolvirksomhet
For å forstå hvordan Open Access fungerer, kan det hjelpe å granske dagens system og hvordan vi kom hit. På nittitallet ble en rekke forlag kjøpt opp av store forretningssyndikater som så muligheter for å gjøre god profitt i forskningsmarkedet. Etter hvert skilte tidsskriftene seg ut i nisjer, og fikk omtrent monopoler på ulike fagfelt.

Dette åpnet for en kraftig prisøkning, som ifølge Lomheim kunne være på opptil 40 prosent fra et år til et annet. Forskning ble mindre tilgjengelig og den ble dyrere, uten at forskningen eller fagfellevurderingen endret særlig innhold eller praksis. Situasjonen var altså den samme som tidligere, men nå gikk plutselig en massiv pengestrøm fra universitetene til forlagene til gjenkjøp av dyre abonnementer. Det er nettopp denne pengestrømmen, og dermed begrensning i tilgang til forskningen Open Access-tilhengerne vil til livs.

- Den eneste forskjellen med Open Access er at pengeflyten blir helt annerledes. Forskerne betaler selv for publiseringen, mens brukerne får gratis tilgang til disse forskningsbidragene.

Open Access betyr fri tilgang. I stedet for at sluttbrukeren, eller abonnenten, betaler for å få tilgang til artiklene, er det forskeren eller forskningsinstitusjonen som betaler for publiseringen. Informasjonen ligger da fritt tilgjengelig for nedlastning og lesning i arkiver, databaser og tidsskrifter. Kostnadene for publisering i Open Access vil ofte være langt lavere enn dagens abonnementspriser ettersom de i større grad gjenspeiler faktiske utgifter relatert til publiseringen. Det er disse utgiftene Lomheim og Brandshaug mener NTNU må skaffe til veie i et eget åpent publiseringsfond.

Penger er likevel ikke alt. Lavere utgifter vil indirekte føre til at flere får tilgang til forskningen. Dette er også et kjernepunkt i Open Access-miljøer - Kostnadene er en side av saken, men det er like viktig at Open Access er viktig for forskningsformidlingen. Kommersielle forlag begrenser spredningen. Åpen publisering gir flere nedlastninger og siteringer.

Anders Johnsson, tidligere professor ved institutt for fysikk mener Open Access publisering vil være en fordel for å spre forskningen til også fattigere deler av verden. (privat foto).

- Urettferdig
Tidligere professor i fysikk ved NTNU, Anders Johnsson, har lenge argumentert for mer bruk av Open Access, og mener særlig begrensningene tradisjonelle tidsskriftsordninger medfører skaper urettferdighet.

- Jeg synes at det av solidaritetshensyn bør brukes mer Open Access. Det finnes jo stadig flere tidsskrifter som går inn for Open Access, så problemet er jo delvis at hvordan skal dette finansieres. Jeg tror at det finnes mange muligheter, både store universiteter og forskningsråd vil kunne finansiere dette etter hvert. Det kommer til å ta tid, men jeg tror vi beveger oss dit. Det er gunstig for forskningen. For mange fattige land er dette ofte den eneste muligheten de har til å komme i kontakt med ny forskning.

Kan kreve åpen tilgang
Forlagene fortviler over at tapte inntekter kan få tidsskriftene til å bukke under, noe som også kan innebære mindre kvalitetsvurdering av forskningsbidragene. I fjor protesterte 38 tidsskriftsredaktører i Danmark mot en bestemmelse av det danske Forskningsrådet for Kultur og Kommunikasjon om at alle artikler med forskningsstøtte fra rådet skal gjøres tilgjengelig via internett i Open Access et år etter publiseringen. Danske tidsskrifter opplevde et abonnementstap på opptil 19 prosent etter overgang til Open Access.

Rune Rambæk Skjølberg er seniorrådgiver ved divisjon for vitenskap i Forskningsrådet og leder arbeidet for Open Access-feltet. Han kan fortelle at rådet ikke har fått reaksjoner fra redaktører, men at Forskningsrådet nå skal vurdere situasjonen for norske tidsskrifter som mottar publiseringsstøtte.

- Vi har ikke fått noen konkrete reaksjoner fra verken norske eller utenlandske tidsskrift. Vi har imidlertid planer om å følge opp dette med tidsskrift som mottar direkte publiseringsstøtte fra Forskningsrådet.

I gang
Brandshaug tror klare retningslinjer, egne fondsmidler og god veiledning er en oppskrift for å øke graden av åpen publisering. Biblioteket vil bistå fagmiljøene i tiden fremover for å tilrettelegge og informere om mulighetene ved åpen publisering.

- Vår oppgave ved NTNU er å orientere om de ulike finansieringsmodellene og verktøyene. Vi skal rådgi og veilede forskerne. Dette handler mer om incentiver og oppfordringer.

Brandshaug tror fremgangsmåten er å fokusere på noen få fagmiljøer i startfasen. - Vi må gå spisst ut til noen fagmiljøer og bruke seg som en brekkstand til andre miljøer. Vi ønsker gjerne kontakt med personer som ønsker å publisere i Open Access.

Av Dina Aspen (tekst og foto)