 |
|
|
| REDAKSJONEN: | |
|
UNIVERSITETSAVISA MENER "Lunsjklubben (Dragvoll) er et initiativ som tar sikte på å sørge for at vi som jobber på Dragvoll (NTNU) får anstendig mat i hvert fall en gang i uka." Stadig flere ansatte foretrekker egen lunsjservering framfor å spise på kantina. Er tida overmoden for å gi SiT konkurranse?
Som Universitetsavisa skrev for kort tid siden viser samskipnadens eget kundebarometer at studentene synes at middagen de får på SiT er i dyreste. En gjennomsnittlig student spiser middag på en av SiTs kantiner en gang hver tredje uke i løpet av et trettiukers studieår. Dermed synes tendensen å være forholdsvis klar – studentene synes SiTs middagsmat er for dyr mens de ansatte synes den er for dårlig. Hva kan Samskipnaden gjøre med det? De kantineansatte gjør etter alt å dømme en upåklagelig jobb. Når tilbudet ikke synes å være billig nok for noen, eller smakfullt nok for andre, må forklaringen ligge i rammevilkårene. At det lar seg gjøre å komme med en meny som faller i smak, tyder rapportene fra matserveringene i og omkring Universitetet i Bergen på. Hvilke grep som er de riktige å foreta, er SiT ventelig best egnet til å vurdere. En mulighet kan være å invitere kommersielle aktører inn på campus, og se om de evner å by Samskipnaden konkurranse under like vilkår. Kanskje kan studentene få oppfylt ønsket om billige burgere på det viset. Så kunne man tenke seg at SiTs kantiner i stedet henvender seg mer direkte til ansattes mager. Et første skritt kunne være at kantineledelsen inviterer seg til et av Lunsjklubbens treff, slik vår reporter gjorde. Et slikt besøk kunne gi inspirasjon til utvidelse av SiT-kantinenes meny. Et monopol er ikke nødvendigvis en dårlig ide. Et strålende eksempel hvor vellykket det kan være er Vinmonopolet, som skårer høyt på både vareutvalg og service, og også pris, om man holder alkoholavgiftene utenfor. Men et monopol som ikke kan konkurrere verken på pris eller kvalitet, bør utfordres. Det gjelder også SiT. Tore Oksholen | ||
