Fem år med ideer (27.10.09, 11:24)

I fem år har Technology Transfer Office jobbet med å gjøre forskningsideer om til nye produkter. Nå vil de samarbeide med flere forskere ved NTNU.

Lav terskel: - Forskeren trenger ikke på ha en fiks ferdig ide for å komme til oss med den, sier Eivind Andersen. Ved TTO står nemlig et helt team klar til å hjelpe deg med å utvikle ideen videre.

- Hvis man ønsker at forskningen skal komme flere til gode, så er kommersialisering i flere tilfeller veien å gå, sier Eivind Andersen ved Technology Transfer Office (TTO).

- Det handler ikke om å tjene penger. Er man heldig, så kan man forsåvidt tjene bra, men det handler først og fremst om å få mer ut av forskningen som foregår ved NTNU. I 2008 ble det opprettet åtte bedrifter og fire lisenser gjennom TTO.

- Det høres ikke så mye ut?

- Det er best i landet, og jeg tror det er et realistisk antall å opprettholde.

Han viser til at de store universitetene, som MIT og Oxford, har holdt på med dette i mange år. - Sånn sett har vi knapt nok kommet i gang, men styret ved NTNU har vedtatt et mål om at NTNU skal være blant de ti ledende universitetene i Europa innen forskningsbasert innovasjon.

- Har NTNU sjanse til det?

- Det er ambisiøst, men det er til stor hjelp for oss at det er en sånn visjon på toppen.

Fra ide til produkt
Første skritt er at forskere ved NTNU melder inn ideer til TTO. I løpet av fem år har TTO fått inn 570 ideer til nye produkter og teknikker fra ulike fagmiljøer ved NTNU.

- Da vurderer vi om ideen har potensialet til å bli et produkt, og så må vi vurdere om det er et marked for det. Det er ikke alltid det er marked for gode ideer. Da må vi bruke litt tid på å få forskeren til å forstå det, for vi vil jo at forskeren fortsatt skal være motivert til å komme til oss med neste idé.

For den som sitter med en lys tanke, kan det ofte være vanskelig å vite om noen har tenkt den før.

- Mange ideer strander på at det er tatt patent på den allerede. Vi har egne eksperter på patentsøknader som undersøker om det allerede er tatt ut et patent på ideen. Dette kan man gjøre selv, men det er veldig krevende.

Kritisk finansiering
Det er også krevende å sørge for finansiering i fasen før investorene kommer inn.

- Dette er en kritisk fase. Hele prosessen med å utvikle en idé til et produkt kan fort ta et par år, forklarer Eivind Andersen. Flere prosjekter strander på manglende finansiering.

- Det er kjedelig når vi synes at vi har et godt prosjekt som det kanskje ligger 10-15 års forskning bak, så finner vi ikke finansiering til det.

Målet er enten å etablere en bedrift, eller å utvikle en lisensavtale, der en eksisterende bedrift får lisens til å bruke oppfinnelsen. De 570 ideene som har kommet inn, har resultert i 220 patentsøknader, 24 bedrifter og 15 lisensavtaler innen fornybar teknologi, nanoteknologi og IKT.

Fakultetene IMF, IVT og NT er de mest aktive, mens bedriften Apim, som grovt forklart lager en ny medisin for kreftpasienter, er en av få ideer fra DMF. - Burde det ikke komme flere ideer fra DMF?

- Helt klart. Det handler litt om bevisstgjøring og at vi klarer å kommunisere godt med fagmiljøene.

Patent før publisering
Eivind Andersen synes det er viktig at det ikke er for stor terskel for å melde inn ideer.

- Forskeren trenger ikke på ha en fiks ferdig ide for å komme til oss med den, for vi må jo utvikle ideen videre i samarbeid med forskeren. Det kan også være vanskelig for forskeren å vite om det er marked for ideen eller ikke. Dette bruker vi en del tid på å finne ut av, blant annet ved å intervjue aktører i markedet og arrangere møter med ulike selskaper, utdyper han, og vil gjerne presisere at ideene må meldes inn tidlig.

- Det er viktig at forskerne sender inn patentsøknad før de publiserer forskningsresultatene. Vi vil at de skal komme tidlig i kontakt med oss, lenger før de har tenkt å publisere noe.

For å styrke dette arbeidet holde TTO en patentkurs på fredag 22. oktober i Kjelhuset, KJL2, kl. 10.15-13.00.

Tekst og foto: Thomas Wold