Er du på riktig frekvens? (28.10.09, 12:18)

Stipendiater ved Program for bevegelsesvitenskap kan sitte med suksessoppskriften for profesjonelle langrennsløpere. Banebrytende forskning innen frekvenstilpasning kan bidra til lavere energibruk og bedre prestasjoner i langrenn.

Riktig innstilt?: Stig Leirdal (t.v) og Øyvind Sandbakk (t.h) tester hvorvidt frekvensvalg kan føre til bedre prestasjoner i ski. Trener for Team NTNU Langrenn, Lars Litleré, låner gjerne ut sine langrennsløpere til prosjektet.

I løpet de siste ukene har stipendiatene Stig Leirdal og Øyvind Sandbakk studert heseblesende langrennsløpere fra Team NTNU Langrenn for å finne ut om løperne legger seg på en optimal frekvens med tanke på energiforbruk og prestasjoner.

Tidligere har det blitt forsket en del på frekvens innenfor ulike idrettsgrener, som for eksempel sykling, roing og løp, for å se hva som er mest økonomisk. Leirdal og Sandbakk, som også er engasjert i Olympiatoppen, begynte derfor å pønske på om ikke dette også kunne være relevant for skiløpere.

- For eksempel i gange og løping velger vi den mest energibesparende frekvensen. I sykling er det ikke slik og på ski er det ingen som vet. Dette er ikke forsket på før. Det skal bli interessant å se hvordan langrennsløpere innretter seg, sier Leirdal.

Han har tidligere forsket på både teknikk og fysiologi og får bruk for begge grenene nå han skal analysere datamaterialet fra forsøkene.

Ukjent territorium
Sandbakk har spesialisering innen ski teknikk og har merket at behovet for denne studien har presset seg frem.

- Dette har vært en tanke som har surret i et års tid, og er en naturlig følge av tidligere prosjekter vi har vært med på. Vi har tidligere sett på hvilken frekvens folk velger og en del andre tekniske parametere. Nå ønsker vi å se på hvordan frekvenstilpasningen er.

Opplegget går over tre uker, hvor ulike langrennsløpere fra Team NTNU kjører rulleski med forskjellige frekvenser og intensiteter. Hver utøver skal gjennom tre økter med selvvalgt, høy og lav frekvens. Leirdal og Sandbakk skal deretter analysere dataene og se om det finnes et mønster som viser seg å gi mer energiutnyttelse og raskere tempo.

- Vi tar blodprøver for å måle melkesyrenivået. Det forteller hvor sliten de er. Vi måler også oksygenforbruket og energikostnaden av det de gjør. Spørsmålet er hvordan påvirker frekvensen energiforbruket?

Prosjektet gjennomfører tester av langrennsløpere fra Team NTNU Langrenn. Her testes melkesyrenivået.

Energi og prestasjoner
Frekvensen er her forstått som hvor raske bevegelsene til utøverne er. Hurtige bevegelser er altså ikke ensbetydende med seiersgull.

- Energikostnad handler om hvor billig du klarer å gå, mens prestasjon handler om hvor fort du går fra a til b. Dette innebærer ikke nødvendigvis samme frekvens. Frekvensvalget påvirker prestasjonene, og vi studerer hvordan. Det som er mest energibesparende gjør at de går fortest. En ting er å spare energi. Det er åpenbart viktig på femmila, men er det viktig på fem kilometer, undrer Leirdal.

Professor Gerardus Johannes Ettema ved program for bevegelsesvitenskap deltar også i prosjektet, og understreker at utøvere og trenere selv må velge hvordan de ønsker å bruke resultatene når den tid kommer.

- Det er ikke slik at vi skal rådgi trenere eller skiskyttere om hvordan de skal gå på ski. De må velge selv, men vi kan gi de informasjon gjennom dette prosjektet. Skal man styre frekvens eller skal idrettsutøver velge selv? Vi kan hjelpe de å velge riktig.

Teamer opp
Sammen med utøvere fra Team NTNU har de nå kjørt tester på utøvernes fysiologiske tilstand underveis. Samtidig for Team NTNU datamateriale som de kan bruke til egne evalueringer av løpernes teknikk. Lars Litleré er trener for langrennslaget, og synes prosjektet gir gode synergier.

- Jeg synes dette er spennende, vi produserer ekstremt mye data på veldig kort tid. Jeg følger opp løperne. Vi ser mest på teknikken og de fysiologiske dataene.

Litleré synes det er et viktig forskningsbidrag til langrennssporten.

- Det er veldig spennende at dette er gang de forsker på frekvens i langrenn. Når Northug går i felt så hviler han, eller padler som vi sier. Hvordan får han det til? Hva er det som er det beste? Det er ingen som helt vet hva vi burde gjøre. Vi har ikke tenkt så mye på dette tidligere, og frekvensen er ofte selvvlagt. Derfor er dette prosjektet utrolig viktig, sier han.

Under testingen filmes blant annet utøverne, noe som gir et godt grunnlag for tekniske vurderinger. Skigruppa ved NTNU skal nå arrangere en samling for å gå gjennom videoopptakene fra forskningsprosjektet.

Samarbeid med Olympiatoppen
Sandbakk og Leirdal er begge engasjert i Olympiatoppen, Sandbakk tror at engasjementet er heldig for forskningen.

- For oss er det en fordel er at vi samtidig arbeider i olympiatoppen. Vi har hatt et tett samarbeid med landslaget. Dette er viktig for at forskningen skal være relevant i praksis

Både Sandbakk og Leirdal forsker også på si for Olympiatoppen. - Vi har i tillegg en del olympiatopparbeid. Det er også forskning men ikke i forbindelse med doktorgraden. Man kan si at det blir lange dager, innrømmer han.

Leirdal synes gjør arbeidet mer spennende. - Vi får leke oss litt i stedet for å være snever.

Hemmelighetsfull
Forsøkene er nå inne i sin siste uke, og stipendiatene innrømmer at de begynt å få noen formeninger om hvordan frekvensen påvirker prestasjonene. Noen resultater vil de imidlertid ikke røpe riktig enda.

- Vi har våre hypoteser men det er jo dumt å anbefale noe, da hopper jo folk på det. Det er nok forskere som selger skinnet før bjørnen er skutt. En ting er at trenere sier at folk må gå slik og slik. Men vi tror dette er individuelt, og vi tror på det å utvikle hvert enkelt individ til å utnytte sitt eget potensiale. For eksempel burde kanskje noen med sterke bein velge en annen frekvens enn med det sterk overkropp, sier Sandbakk.

Leirdal samtykker: - Vi venter nok til etter OL med resultatene. Artikkelen er nok ikke publisert internasjonalt før 1,5 til 2 år. Men hvis vi finner noe interessant er det ute til norske skiløpere i løpet av 2-3 måneder, lover han.

Av: Dina Aspen (tekst og foto)