Skolelaboratoriet feirer ti år (30.10.09, 08:14)

- Det er ikke tilstrekkelig med smell og røyk og duppeditter, sier professor Peter van Marion ved Skolelaboratoriet. - Det må settes i en sammenheng, og det krever kunnskap. Realfag handler om demokrati.

Ved Skolelaboratoriet har de satt denne kunnskapen i system i ti år nå.

Smykker seg med DNA: Ellen Duister er sjefen i DNA-laben. Her får elever fra Klæbu lage DNA-smykker. Fra venstre: Sol Rønning, Karen Engen Økland, Sara Rye Martinsen og Eline Rødsjø.

- Skolelaboratoriet er NTNU sitt konkrete og direkte svar på utfordringen som mange kalte realfagskrisen, forklarer professor Peter van Marion.

Arbeidet med å få flere skoleelever til å interessere seg for realfag, handler ikke bare om å få hanke inn flere studenter til NTNU. Professor van Marion setter det i sammenheng med NTNUs samfunnsansvar for å bidra til et sunt demokrati.

- Å få nok kunnskap inn i befolkningen, ikke bare realfag, er et av de viktigste forutsetningene for et demokrati. Du kan ikke forstå samfunnet uten å ha en viss realfaglig kunnskap, sier han og viser oss rundt på et livlig laboratorium hvor en niendeklasse fra Klæbu analyserer DNA.

- Det er veldig forskjellig hva ungdommene vet om DNA, forteller Ellen Duister ved DNA-laben. - Noen har litt vage forestillinger om det etter å ha sett serien CSI og sånt.

Elevverksted
Da er det greit å få et mer virkelighetsorientert begrep om hvordan en DNA-analyse foregår. Etterpå får de muligens vordende ingeniører lage seg DNA-smykker. - Det høres ut som om det er mest for elevene, men egentlig er det for å kompetanseutvikling hor lærerne. Det er ikke en fridag for lærerne, understreker van Marion. - Mange skoler mangler utstyr til å utføre DNA-analyser, og læreren mangler kompetanse. Men vi vil ikke at samme lærer skal komme tilbake neste år. Vi vil at læreren skal inspireres til å undervise i det selv, og vi låner ut utstyr til dem.

Hvis for få av ungdommene velger å bli ingeniører, er arbeidsinnvandring eneste løsning.

- Det er ikke nødvendigvis et problem å importere ingeniører fra andre land, men en utfordring er det, presiserer professor van Marion.

Kommunikasjon en utfordring
Professor van Marion påpeker at man ikke ta det for gitt at forskere og realfagslærere kan kommunisere med hverandre.

NTNUs samfunnsansvar: - Du kan ikke forstå samfunnet uten å ha en viss realfaglig kunnskap, sier professor Peter van Marion ved Skolelaboratoriet.

- Jeg vil tro at alle forskere ved NTNU har viljen, men ikke alle har evnen, mener han, og fremholder Skolelaboratoriets rolle som møtested mellom fagekspertisen ved NTNU og lærerne i skolen. - Her har vi et ekspertmiljø som kjenner skolens behov, som forstår lærerne, og som samtidig kjenner det akademiske språket og den akademiske kulturen.

Kampanjer med smell
I tillegg til å tilby elevverksted utvikler Skolelaboratoriet lærermateriell, og tilbyr kortere og lengre kurs for lærere.

- Den stuntpedagogikken og kampanjene er vel og bra, men det er ikke tilstrekkelig. Det er Skolelabben som står for den langsiktige satsingen.

Den langsiktige satsingen har nå vart i ti år, og dette markeres den 20. november med forelesning og jubileumsverksted. Professor Robin Millar fra universitetet of York kommer for å snakke om praktisk læring.

- Hvor mye lærer ungene egentlig av praktisk arbeid, spør van Marion retorisk. - Det er forbløffende å se at det er en enorm tro på praktisk arbeid i skolen, men så viser forskningen at det er god grunn til å spørre om det er noen link mellom praktisk arbeid og hvor mye elevene lærer.

Undervisning med duppeditter
Den foreløpige konklusjonen blir at det har vært for lite fokus på hvilke betingelser som må være til stede for at læring gjennom praktisk arbeid skal virke. Litt praktisk arbeid blir det selvsagt også under en slik markering, og gjestene vil få lage sin egen løgndetektor. - Det blir litt artig, men vi vil også stille spørsmål om hvilken rolle slike duppeditter skal ha i realfagsundervisningen. Skal realfag bare være smell og røyk? Er det tilstrekkelig? Du aner svaret mitt. Det er ikke tilstrekkelig med smell og røyk og duppeditter. Det må settes i en sammenheng, og det krever kunnskap, avslutter professor Peter van Marion.

Tekst og foto: Thomas Wold