LESERBREV

Tore R. Jørgensen: Styrebehandling av NTNUs akademiske og kulturelle samarbeid med Israel (3.11.09, 13:23)

34 ansatte ønsker at NTNUs styre skal behandle en sak. Begrunnelsen er på ca. 1 side. Det foreligger ikke en normal saksframstilling. De 34 ønsker akademisk og kunstnerisk boikott av Israel.

Det er vanskelig å forstå hva hensikten med en styrebehandling skal være. Initiativtakernes hensikt er åpenbar, men hvorfor ønsker NTNUs rektor og styreleder å behandle en slik sak i styret? Jeg forstår ikke hva de ønsker å oppnå. Det ville være mer enn merkelig om 1) rektor innstilte på en boikott og 2) om styret skulle vedta en slik dersom rektor ikke innstiller positivt. Med andre ord: Det blir en fiktiv behandling av realitetene i oppropet.

Hvorfor da en slik øvelse? Ønsker rektor og styreleder å drive utenrikspolitikk eller påvirkning gjennom sin saksinnstilling? Vedtak av type "NTNU kritiserer Israel, men vedtar ikke boikott" er kanskje tenkelig. I så tilfelle er utgangspunktet for kritikk (oppropet fra de 34) meget lite tilfredsstillende. Partsinnleggene fra Bassam Hussein, en av initiativtakerne til oppropet, gjør NTNUs bakgrunn for å utøve kritikk mot Israel enda mer tvilsom. Han ser ut til å mene at staten Israel ikke bør eksistere.

Er en styrebehandling ledd i NTNUs bestrebelser på å bli kjent i verden (all reklame er god reklame)? Har NTNUs ledelse kanskje en spesiell forkjærlighet for de 34 iniativtakerne eller kan alle grupper på 34 frivillige fremme saker for NTNUs styre - med tilhørende administrativ saksgjennomgang og innstilling?

Jeg håper NTNUs rektor besinner seg og trekker saken fra styrebehandling. Så kan den åpne debatten kanskje fortsette om kjernen i saken: Hva skal til for at en Palestinsk stat kan eksistere i sameksistens med Israel - og kan vi bidra til det?

Tore R. Jørgensen