MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

LESERBREV

Kjetil Klakegg Bergheim: Akademisk boikott av Israel er det eneste riktige (4.11.09, 07:42)

Debatten om akademisk boikott av Israel har de siste dagene tatt helt av blant ansatte og blant studenter. Det blir sagt at vi ikke skal krenke den akademiske friheten og noen skriver lengre utredninger om historien i Midtøsten. De fleste motargumentene som brukes har ikke rot i virkeligheten og tar overhode ikke hensyn til dagens situasjon.

Hver eneste dag, året rundt, begår Israel grove menneskerettighetsbrudd ovenfor palestinere, uten at israelsk akademia tar et klart standpunkt i mot. Snarere tvert imot hjelper de til, ved hjelp av teknologi og en historieskriving som legitimerer de overgrep den israelske staten begår ovenfor palestinere.

Jeg var nylig i Israel og på Vestbredden og fikk se situasjonen med mine egne øyne. Jeg snakket med studenter som slet med å komme seg til universitetet hver eneste dag, tidligere politiske fanger som var blitt torturert, høytstående politikere og en rekke andre personer som hadde opplevd israelske overgrep på en eller annen måte. Jeg så hvordan muren slynget seg gjennom landskapet for å kapre flest mulig ressurser, jeg gikk gjennom Check Points hvor vi hørte at palestinerne ble hånet og ledd av på høytalerne, jeg besøkte flyktningleirer og jeg fikk se hvordan Israel jødifiserte Jerusalem, en viktig religiøs by for begge parter.

Dette er ting israelsk akademia støtter, og gjennom et samarbeid med israelsk akademia hvor NTNU og andre universiteter bidrar til kunnskap er vi indirekte med på å støtte overgrepene, enten vi liker det eller ikke.

Når man snakker om den akademiske friheten, så lurer jeg veldig på hvorfor vi skal støtte universiteter i et land som undertrykker en hel befolkning, nemlig palestinerne. Da jeg besøkte Birzeit-universitetet ble vi fortalt hvordan studentene ble stoppet på Check Pointene og sendt hjem igjen uten at de fikk dratt til skolen den dagen. Og hvorfor? Sikkerhetsgrunner. Dersom en student sa at hun studerte arabisk, så gikk det greit, men sa hun at hun studerte matematikk, kjemi, biologi eller lignende, så ble hun sendt hjem. Det at palestinere studerer slike fag mener Israel er av en slik sikkerhetsrisiko at de nekter folk å reise til universitetet. Hvor ble det av den akademiske friheten? Og israelsk akademia støtter det.

Husutkastelse er en annen aktivitet som bedrives av israelerne. Palestinere blir stadig vekk kastet ut av sine egne hus. Noen plasser rives husene, andre plasser flytter israelere inn i husene. Det siste skjer spesielt i Jerusalem. I Jerusalem besøkte vi en etter hvert så berømt familie som hadde bosatt seg i telt utenfor sitt gamle hjem. En dag hadde israelere kommet og kastet dem ut fra huset sitt og en israelsk familie flyttet inn. Dette fikk mye presseoppmerksomhet verden rundt og det endte med at familien flyttet og ingen andre ville flytte inn. I dag er det to vakter inne i huset til en hver tid, kun for å passe på at den palestinske familien ikke får flyttet inn igjen. Målet er at jødene skal komme i flertall i Jerusalem, slik at Israel har en bedre grunn for å gjøre Jerusalem til sin hovedstad. Og israelsk akademia støtter det.

Muren som Israel har bygget for å skille palestinere og israelere fra hverandre er også et klart brudd på menneskerettighetene. Muren er ikke bygd på noen anerkjente grenser, men slynger seg gjennom landskapet. Israelere merker svært lite til muren, for den står gjerne flere kilometer unna nærmeste israelske hus, mens den står helt oppe i veggen til et palestinsk hus. I dag er det mange som må reise i timevis for å komme seg på jobb på grunn av muren, og mange kommer seg aldri på jobb. Det som tidligere var av palestinske brønner og oliventrær står nå på feil side av muren. De har mistet alt de eide. I år er det til og med ulovlig for palestinere å høste inn oliven fra oliventrærne sine. Hvorfor? Sikkerhetsgrunner. Og israelsk akademia støtter det.

Nelson Mandela har uttalt at Israel, på samme måte som Sør-Afrika, har praktisert en unik form for kolonialisme. Desmond Tutu, som hele livet var aktiv i antiapartheidkampen, har også uttalt at Israels behandling av palestinerne er en form for apartheid. Det var ikke vanskelig å se Apartheidstaten Israel i praksis. Israelere fikk reise hvor de ville, palestinere fikk det ikke. Israelere kunne bruke nye, flotte motorveier, palestinerne måtte bruke de gamle, humpete og svingete veiene. Israelere kjørte rett gjennom Check Pointene, palestinere sto der kanskje i timevis før de slapp inn. Israelere kan reise inn og ut av landet, palestinere får stort sett bare være i den byen de bor i. Og hvordan så man forskjell mellom en palestinsk og en israelsk bil? Fargene på bilskiltene. Det var de som avgjorde hvor du kunne kjøre. Og israelsk akademia støtter det.

Jeg kunne fortsatt ganske mye lengre, men gir meg her. Dette er faktum ingen kan motbevise, for dette er realitetene. Man kan fornekte det og si at dette ikke skjer, men det hjelper ingenting. Det enkleste er ofte å lukke øynene og ikke se, men det gjør bare situasjonen verre for de som lider. Israelsk akademia støtter alt dette og mye mer, så hvorfor skal NTNU indirekte være med på overgrepene? Er det viktigere for norske professorer at de kan selge sine bøker til israelsk akademia og omvendt enn det palestinske liv er? Barn dør som en direkte konsekvens av israelsk akademias politikk. Israelsk akademia er politisk, hvorfor skal ikke vi være det? Hvorfor skal ikke vi ta et klart standpunkt mot overgrepene som israelsk akademia støtter?

Kjetil Klakegg Bergheim
Palestinakomiteen NTNU
Kandidat til Studenttinget fra SVT

 
 
    
 SEND INN LESERBREV TIL
 REDAKSJONEN >>>
 
 FLERE LESERBREV:
Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk (19.1 2010)
 
Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken (15.1 2010)
 
Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut? (13.1 2010)
 
Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK (30.12 2009)
 
Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis (21.12 2009)
 
Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU” (15.12 2009)
 
Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva? (10.12 2009)
 
Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker (10.12 2009)
  Allan Krill: For mappa mi (14.12 2009)
 
Per Carlsen: Læresteder i klemme (7.12 2009)
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme (9.12 2009)
 
Odd W. Andersen: Saltkraftverk (30.11 2009)
 
Arkiv