BOIKOTTDEBATTEN
Gaza-lege til NTNU: -Viktig boikottdebatt (4.11.09, 09:37)

Mens opprop for og i mot en akademisk boikott av Israel går på kryss og tvers i NTNU-systemet, innleder professor og Gaza-lege Erik Fosse på et symposium om medisinsk teknologi på NTNU i morgen. Men rektor Digernes har bestemt seg: Han ønsker ikke boikott.

Professorene og overlegene Erik Fosse og Mads Gilbert (til venstre) opplevde redslene på Shifasykehuset under IDFs bombardement av Gaza. MEn Fosse vil ikke ta offentlig stilling til hvorvidt NTNU bør gå til akademisk boikott av Israel. (foto: Nasser/Gyldendal)

Fosse sier han synes det er verdifullt at diskusjonen går i universitetsmiljøet, men ønsker ikke å flagge noe standpunkt i boikott-debatten.

- Det er viktig at akademiske institusjoner vurderer sine samarbeidspartnere. At det ikke bare er faglige kriterier som legges til grunn, men at man også diskuterer etiske og moralske verdier knyttet til det. Derfor synes jeg det er en viktig diskusjon som nå kommer opp i Trondheim, sier Fosse.

Professoren legger til at denne type refleksjoner bør være viktige i alle typer institusjoner.

- Det er fort gjort å si at alt er så akademisk viktig og la alt annet fare. Men etikk har en viktig plass i vitenskapene, derfor er det flott at denne diskusjonen kommer opp på NTNU, mener Fosse, som til daglig er leder ved Intervensjonssenteret på Rikshospitalet.

Øyenvitner
Sammen med kollega, anestesioverlege Mads Gilbert jobbet han ved Shifa-sykehuset på Gaza under de israelske angrepene for et knapt år siden. Mens vestlige journalister ble stengt ute fra Gaza, bidro de to legene med øyenvitneskildringer og sterke beretninger inne fra sykehuset. Deres rapporter om hvordan sivile palestinere ble kritisk rammet av den israelske offensiven, ble kringkastet i norske og utenlandske medier.

Sammen med sin kollega, anestesioverlege Mads Gilbert, ble kirurgen tidligere i år hedret med Fritt Ords Honnørpris. De to ga nylig ut boken "Øyne i Gaza", som har fått mye oppmerksomhet. Fosse er også leder for Norwac (Norwegian Aid Committee), helseorganisasjonen som sendte de to legene til Gaza.

Sammensatt legegjerning
Når han tar ordet i auditorium R8 klokken 09.10 torsdag morgen skal krigskirurgen fokusere på en annen ytterlighet innen sin legegjerning. Temaet for symposiet er trender og behov innen medisinsk teknologi og helsevesen, og som sjef for Intervensjonssenteret ved Rikshospitalet, har han Fosse god oversikt over hva som rører seg på feltet. Symposiet konsentreres om tre hovedområder: Molekylær avbilding, medisinsk bioteknologi og helseinformatikk. - De siste tiårene har det skjedd en formidabel utvikling. Det utvikles stadig nye teknologier som utfordrer helsevesenet økonomisk, kulturelt og organisasjons- og arbeidsmessig, sier kirurgen.

Intervensjonssenteret jobber på tvers av flere fagmiljøer, blant annet med forskning-, utvikling og kvalitetssikring av nye behandlingsmetoder innen bildeveiledet og minimalt-invasiv behandling ("lukkede" operasjoner) av pasienter.

NTNU-samarbeid
Det samarbeides også med flere miljøer ved NTNU, blant annet innen bildeveiledet behandling og biosensorer som overvåker tilstanden i pasientens kropp. Ny teknologi er nå i ferd med å muliggjøre kirurgi og behandling ned på celle- og molekylnivå.

- Mange av de teknikkene som presenteres på dette symposiet er metoder som vil endre hele vår oppfatning rundt metoder, forståelse og behandling av sykdom. Vi er på vei inn i et paradigmeskifte, der vi går fra makro- til mikro og helt ned på nano-nivå, sier professoren, krigskirurgen og forfatteren Erik Fosse.

Arrangør av symposiet er satsingsområdet medisinsk teknologi, ett av fem satsingsområder ved NTNU. Leder av området, professor ved Institutt for fysikk, Catharina de Lange Davies regner med et hundretalls deltakere. Symposiet avrundes fredag ettermiddag med nasjonalt PhD-seminar for rundt 40 stipendiater.

Rektor avviser boikott
NTNU-rektor Torbjørn Digernes støtter ikke forslaget om akademisk og kulturell boikott av Israel. Mellommenneskelig dialog og samarbeid er veien å gå, fremfor utestengning og avvisning mener rektor i sin innstilling til boikottsaken.

Initiativet til en akademisk og kulturell boikott av Israel kom i mai i år. At forslaget har kommet så langt som til styrebehandling 12. november, har vakt oppsikt. I Stortingets spørretime kommende onsdag utfordres utdannings- og forskningsminister Tora Aasland Haug om hvorvidt det står statlig eide universiteter og høyskoler fritt å vedta denne type boikott.

Forskerne bak forslaget fokuserer på palestinernes lidelser under den israelske okkupasjonen, og mener det er på høy tid at også akademiske institusjoner bidrar til å legge press på Israel.

I sin tilråding til styret, viser rektor til at akademisk boikott ble benyttet overfor apartheidregimet i Sør-Afrika på 80-tallet. Dette var den gang i samsvar med offisiell norsk utenrikspolitikk, men Digernes understreker at akademisk boikott uansett ikke er noen lettvint løsning.

FAKTA

Ny UA-reporter Sølvi W. Normannsen er tilsatt som fast journalist i Universitetsavisa. Sølvi har 17 års fartstid som nyhetsreporter ved Dagens Næringslivs Trondheimskontor, med spesielt fokus på universitets- og høgskolestoff.

I sin vurdering legger rektor vekt på at en av universitetenes viktigste oppgaver i samfunnet, er å gi rom for fri, forskningsbasert meningsutveksling. Digernes trekker frem dette som selve kjennemerket på den akademiske kulturen. Han understreker at dette også er den faglige logikken bak hans støtte til høstens forelesningsserie om konflikten i Midt-Østen.

”Den samme logikken tilsier at en akademisk boikott av en av partene ikke er hensiktsmessig som bidrag til løsning av konflikten”, heter det i rektors vurdering.

Digernes peker på at det er en oppgave for akademikere å stimulere til studier av årsakene til konflikten, og at man derfor er avhengig av å samarbeide og ha åpne linjer til israelske akademikere.

Av Sølvi W. Normannsen