LESERBREV

Roy Vega: Feilslått boikottaksjon ved NTNU (5.11.09, 09:30)

Den 12. november skal styret ved NTNU avgjøre om universitetet skal henge seg på et boikott-opplegg rettet mot Israel. Dette gjelder etter det jeg forstår både en akademisk og kulturell boikott-aksjon. Jeg vil som gammel NTNU´er med hovedfag i historie (knyttet til Midtøsten), rett og slett advare mot slike påfunn. Dette går uvilkårlig både på integriteten og troverdigheten løs; ikke minst i kjølvannet av den famøse gjesteforeleser-serien om "Midtøsten og Palestina" som ikke synes å ha annet enn rent propagandamessig innhold. Jeg tillater meg, for balansens skyld, å bringe inn dimensjoner fra den andre siden, som sjelden eller aldri får ordet i NTNUs auditorier.

Slike sterkt politisk ladede oppløp som NTNUs administrasjon har lagt opp til i høst gir selvsagt rikelig grunnlag for videre diskusjon for å utfordre eksisterende paradigmer og skape langt mer akademisk dynamikk og innovasjon, i forlengelsen av en stivnet og (unnskyld unntrykket) forslitt diskurs knyttet til regioner som Midtøsten. Et område hvor det meste, også i historisk perspektiv – så langt er veldig galt med USA, Storbritannia og i særdeleshet Israel, i NTNU-perspektiv. Russland/Sovjet, som i høyeste grad er tilstede og har vært tilstede i Midtøsten siden 1950-årene, har blitt til tabu også i dette perspektivet; selv der det er innlysende nok at den allestedsnærværende, imperialistiske og ´fæle Vesten responderte med politiske og militære tiltak – mot tiltagende press fra Moskva. Det store Mitrokhin-arkivet i Storbritannia (Cambridge) bærer faktisk i seg materiale som bør bli gangbart som kildemateriale for studenter og forskere. Dette på linje med dokumentbunker fra andre russiske arkiver, for ikke å nevne Stasi. Jeg nevner dette spesielt, fordi jeg hadde det privilegium å turnere i russiske arkiver gjennom tre, fire hektiske år da disse var delvis åpne i 1990-årene. Men slikt stoff reflekteres fortsatt ikke i 2009 på historieoppgaver og pensumlister for den vanlige historiestudent; langt mindre på seminarer og i andre adekvate forum. Ikke en gang som fotnoter. Selv om jeg setter dette på spissen her er det bare å undersøke selv. Se på foreleseninger, pensumlitteratur og seminarer. Når var det et seminar om staten Israel, og bare det, altså i rent informativt modus?

Det aller meste av volumet knyttet til den kalde krigen forbeholdes amerikanske og britiske dumheter. I et perspektiv på mer enn hundre år blir det alltids noen dumheter som kan eksponeres og kultiveres. Og, skulle det fortsatt være noen der ute som heller ikke vet sitt eget beste, så må det vel være jøder og Israel? De siste som har rett til byer og bosettinger i sine egne historiske kjerneområder er vel jøder, ikke sant, uten en strime av nyanser? Har de lov å bo i Tel Aviv? De okkuperer i det forgjettede Palestina endatil sine egne byer, og i et fortsatt orwellsk, politisk korrekt NTNU-modus blir alt så meget bedre for verdensfreden om man nå kiler inn en 23. arabisk stat omtrent midt i dette betente området – med en forlengst anerkjent Hamas-regjering på toppen. Det bare er slik, nemlig. Oslo-freden råder. Guttebassene i Hamas og Hezbollah får sjelden noen kritiske analyser mot seg. Nå har Hezbollah utplassert tre, fire ganger så mange raketter I Sør-Libanon som før den israelske aksjonen I 1996, men slikt gir ikke utslag på ryggmargsrefleksene – før Israel dæljer til. Da skal du se moralens voktere bråvåkner. Jeg tilhører dem som ikke tror noe som helst på Hamas eller Hezbollah, med tanke på ideologi og det disse gruppene viser i praktisk bombepolitikk.

Eller hva representerer egentlig Fatah, DFLP, PFLP, PFLP-GC osv. – som alternativer? Hvor er de kritiske analysene? Er ideologiene bak dette hemmelig stoff? Igjen: Når den akademiske freden så senker seg i NTNUs auditorier mangler stadig en kjempedimensjon knyttet til kritiske analyser av den andre siden. Alt kan ikke være feil med jøder døgnet rundt. Stadig i et så ukritisk perspektiv at selv Benito Mussolini fortoner seg moderat. Jeg setter dette på spissen, men ønsker å hive innpå litt råvare fra den andre siden i forsøk på å få vektskåle til å tippe litt opp for en stakket stund. Da kan jo dette balanseres og avstemmes i forhold til eksisterende paradigmer.

Den politisk-vitenskapelige korrekthet operasjonaliseres fortsatt slik at det gjenspeiler perspektiver med vinkling, fokus, anslag og tidsbilder hvor jøder både generelt og spesielt fravristes så mange grunnleggende rettigheter at Trondheim og Lillehammer, minst, - må gjøres samisk. I forlengelsen av samme paradigme og resonnement om etnisitet.

Det jeg vil fram til er at det faktisk er minst to sider i denne konflikten. NTNU har nå en kjempeanledningen til å nyansere hele Midtøsten-tilnærmingen. Det bør også være rom for noen positive ord om jøder i dette bildet, altså ved siden av de omsvermede fredsenglene i Hamas, og den tidligere ikoniserte Yassir Arafat.

Selvsagt kan et akademisk forum invitere Israel-kritikere. Men dersom et helt høstsemester nærmest blir verbalt teppebombet i et slikt enøyd modus, med parole-lignende, politiske monologer, - da handler det slett ikke lenger om akademiske opplegg. Da handler på godt norsk om politisk propaganda, og mest bare det. Og det vet selvsagt regisørene bak dette triste opplegget.

Avslutningsvis: Dersom Gaza-aksjonen var så til de grader umoralsk, etter 5000 Hamas-raketter siden 2005 - så er NATOs pågående bestrebelser i Afghanistan like umoralsk, på linje med aksjonen i Serbia og ikke minst den russiske varianten av "krigføring" i Tsjetjenia. Perspektiver som ikke opptar moralens voktere i akademia det minste. Vi som stadig rekker opp hendene på feil steder, stiller feil spørsmål ut fra feil meninger og slutninger, er og blir så politisk ukorrekte t det knapt er rom igjen i eller annen gapahuk i Estenstadmarka. Utfordringen er at vi egentlig ikke er så få som nå stiller kritiske spørsmål.

Vel, dette var min refleksjon med momenter fra en side som ikke reflekteres ved NTNU. Enn så lenge bør det samme NTNU som seriøst universitet holde seg på betryggende avstand fra de synlige og usynlige kannestøperne som nå over tid har forsøkt å gjøre universiteten til en ren politisk brekkstang. Etter det jeg forstår er det allerede lagt tilsvarende føringer for andre universiteter og høyskoler, hvor NTNU-opplegget skal kopieres. Det hele blir ikke noe bedre av det. Snarere tvert i mot. Jeg vil på det sterkeste anmode styret ved NTNU om å avvise boikott-forslaget, som er hovedsak på styremøte 13. november. Forøvrig er jeg av den oppfatning at ikke alt er galt med Israel.

Roy Vega