LESERBREV

Trond Andresen: Akseptabelt med grove overgrep om man er god på teknologi og vitenskap? (5.11.09, 10:08)

Jeg er en av underskriverne for akademisk boikott av Israel. Det er fint at debatten er i gang. Men jeg tipper at boikott blir enstemmig avvist av NTNUs styre. Du skal være en modig maur som styremedlem for å tørre å stemme for boikott i dagens debattklima. Men et sted må man starte. Og jeg tviler ikke på at utviklinga går i riktig retning sett fra mitt ståsted. Israel og alle dets støttespillere føler et økende press på mange fronter.

De intense reaksjonene overrasker meg derfor ikke. Jeg mottok tirsdag et "personlig" e-brev (lenke slutten av innlegget) fra en for meg ukjent akademiker i Israel, som ut fra et tilsynelatende "balansert" ståsted, ba meg om å endre mitt boikott-standpunkt. Men jeg tror ikke mye på ektheten i dette. Dette er psykologisk krigføring på individ-nivå. Fra mange land verden over finnes det et utall eksempler på hvor velorganisert og slagkraftig Israel-lobbyen er, og hvilke metoder den bruker. Et nylig tilfelle er den jødiske -- men Israel-kritiske -- forsker og forfatter Norman Finkelstein, som er kjent for blant annet boka Holocaust-industrien. Han var i våres invitert til å holde foredrag i et lokale som arrangørene hadde leid av universitetet i Wien, og alle praktiske forberedelser inklusive tid og sted for møtet var gjort. Men universitetet snudde like før og nektet arrangørene å bruke lokalet, og et hvert annet lokale ved universitetet. Dette skjedde etter sterkt press fra Israel-lobbyen, representert ved styret i Østerrikes avdeling av SPME ("Scholars for Peace in the Middle East "). SMPE er i Universitetsavisa litt for uskyldig betegnet som et "forskerfellesskap". Det er riktigere å kalle dette en globalt organisert lobby for israelske interesser i akademiske miljø, som blant annet samarbeider med det jødiske nasjonalfond, en mektig organisasjon som i tillegg til sin globale virksomhet håndhever tildeling av fast eiendom i Israel -- en rett som fondet gir jøder, men ikke palestinere (deres grunn konfiskeres). NTNU-ansatte som skriver under på den internasjonale kampanjen til dette "forskerfellesskapet" bør være klar over dette -- i hvert fall hvis de ellers er kritiske til Israels framferd.

Motivene for å være mot akademisk boikott kan være flere:

Det klassiske motivet i norsk debatt, men som er på sterk retur i forhold til 50- og 60-tallet, er begeistring for det israelske prosjektet med "et hjemland for jødene". I nyere tid er det bare deler av Fremskrittspartiet og de mest kristenfundamentalistiske miljøene som står for dette, de siste representert via debattinnlegg her i Universitetsavisa ved Ragnhild Sødahl.

Et annet motiv er at "et universitet skal ikke drive utenrikspolitikk". Dette er et motiv som jeg finner naivt, sett i lys av den virkelige verden vi lever i og en del historiske eksempler. Men det er slik jeg ser det, et moralsk legitimt standpunkt.

Et tredje motiv er feighet (eller for å være høflig: unnfallenhet). Man føler med palestinerne, men ser en mulig risiko for egen karriere og er litt urolig for hva Israels globale lobby- og etteretningsapparat kan utrette: hva med følger for mulige stillinger utenlands (og kanskje til og med innenlands), framtidig reising til for eksempel USA, og framtidige konferanser og prosjekter?

Et fjerde og siste motiv som nylig har dukket opp her, vil jeg - i kontrast til de to foregående - karakterisere som oppsiktsvekkende usympatisk: Richard Sliwka argumenterer 3. november mot boikott på et slags "nytte-grunnlag for NTNU". Sitat:

"Ashkenazi(-jøder) utgjør 0.25% av verdens befolkning, men har oppnådd 28% av Nobelprisene. ..... NTNU-representanter burde derfor rette blikket til Tel-Aviv og rekruttere unge, lovende Ashkenazi til professorstillinger ... . Med en tallrik gruppe av Ashkenazi-ansatte, og med rikelige forskningsmidler, vil antall publikasjoner øke generelt og i Science og Nature, og kanskje får NTNU til og med en Nobelpris innen 2020."

Sitat slutt. Jeg vil tro at de fleste vil riste på hodet over dette. Jøders eventuelle særskilte vitenskapelige talenter kan ikke brukes som "formildende omstendighet" når det gjelder Israels framferd. For hva slags etikk ender man opp med da? -At hvis du er dyktig (og "vellykket", og ganske lik deg og meg) så kan vi se gjennom fingrene med de overgrep du måtte begå?

Dessverre tror jeg Sliwkas tenkemåte er ganske utbredt, ikke minst blant teknologer. For Israel er dyktige på teknologi og naturvitenskap, og vi teknologer har en mentalitet hvor vi beundrer folk som får til smarte ting (Israel er meget bevisst akkurat dette, og bruker det for det det er verdt i propagandaen). Et slags speilbilde av dette er at mange har liten respekt for dem som har lite å vise til på dette feltet, og her er det jo unektelig slik at Midtøsten og arabiske land i stor grad preges av førindustrielle forhold (nå er årsakene til det mange og sammensatte, og bør diskuteres, men la det ligge her). De aller fleste av dem ved NTNU som har markert seg mot boikott, kommer fra Gløshaugen-miljøet, og jeg tror dessverre at dette henger noe sammen med det som Sliwka presenterer i mer reindyrka versjon.

Richard Sliwka runder av med følgende forslag:

"Åpning av et fast rekrutteringsbyrå i Israel (for NTNU, min anm.) bør vurderes i denne sammenheng. Trondheims vennskapsby Petach Tikva, i nærheten av Tel-Aviv, peker seg ut som beliggenhet for head-huntingskontoret."

La meg da bare da nevne at denne Trondheims vennskapsby nylig har oppnådd en viss internasjonal oppmerksomhet av en helt annen årsak: Lokale myndigheter har organisert en offentlig kampanje hvor man engasjerer psykologer og rådgivere til å oppsøker jødiske kvinner i "risikosonen", for å overtale dem til ikke å ha kjæresteforhold med menn fra Israels palestinske befolkningsgruppe.

Trond Andresen
teknisk kybernetikk