LESERBREV

Eivind Rindal: Akademiskboikott til Israels eget beste (5.11.09, 13:16)

Staten Israel må endre kurs. Dette er min mening uavhengig av å ta standpunkt til konflikten i Palestina. Staten Israels eksistens er truet på langsikt hvis ikke radikale grep blir tatt umiddelbart. Jeg tør komme med denne uttalelsen da jeg ikke regner med at noen guddommelig kraft kan medregnes. Det er et bevislig faktum at befolkningsutviklingen i Israel og de Palestinske områdene er helt ulik, mens Israel må ha innvandring for å holde stand, er fødselsratene hos de andre folkegruppene i regionen betraktelig høyere. Israel er i dag økonomisk og politisk avhengig av USA, et land som på sin side ikke ligner skyggen av den unipolare supermakt landet var for 15 år siden. Vi ser at fremveksten av antivestlige motbevegelser i Palestina og tilgrensende områder er i ferd med å radikalisere politikken og ikke minst polemikken i en retting preget av den iranske revolusjonen. Tar vi med at Israels egen retorikk og den gjentatte ekstravagante makt bruk snarere har styrket disse gruppene, blir bildet alt annet enn lyst. Israels ileggetime atomvåpen kan ikke redde dem fra disse strukturelle faktorene. Slik jeg ser det er det kun to ting som kan redde Israel, enten så må Gud gjøre det (hvilket jeg ikke tore han kommer til å gjøre), eller så må Israel selv innse situasjonen og skaffe seg fred før det er for sent.

Jeg er en av initiativtakerne bak studentoppropet for akademiskboikott av Israel. Jeg støtter et slikt opprop fordi det er et kraftig signal. Et signal om at vi ikke aksepterer den linjen Israel har lagt seg på. Jeg mener at alle som elsker tanken på en jødisk fristat bør demonstrere i mot den politikk staten Israel fører. En politikk som ikke bare er til skade for Israel og alle jøders sak, men som på toppen av det hele rammer et annet folk på det mest grusomme. Israel må presses til å innse sin egen situasjon. Jeg er derfor skuffet over alle som ikke tør ta stilling til konflikten, og lukker øynene for hva som kommer til å skje. Vi later til å ha glemt at den samme kultur imperialismen som tvang frem sionismen også var den samme som plantet spirene til en antivestlig muslimsk politisk radikalisme. I dagens historieløse samfunn skal man ikke ta stilling, solidaritet er i ferd med å bli et fremmedord.

Jeg tror jeg allerede nå kan se resultatet av den forestående voteringen i styret til NTNU. Men jeg vil peke på et siste argument for hvorfor styrerepresentantene inklusiv rektor Digernes bør tenke en gang til. De motbevegelsene som er dannet mot akademiskboikott viser tydeligere enn noe annet at et slikt virkemiddel vill vekke enorme reaksjoner, og det gir mulighet for en debatt som kan lede frem. Men vi kan velge den farligste av alle linjer nemlig status quo. Jeg har et håp om fred i Midtøsten og Palestina. Men jeg vet at den freden ikke kan komme av seg selv. Israel må innse sin egen situasjon, de må slik jeg ser det tvinges til det. Hvis ikke vi som er akademikere og studenter skal gå foran hvem skal da gjøre det?

Jeg har en drøm om en jødisk stat, kall den Israel, en stat som kan fungere i samspill med sine naboer og som ikke krigere seg selv inn i et hjørne den ikke kan unnslippe fra.

Eivind Rindal
Initiativtaker til studentoppropet for akademiskboikott
Kandidat til studenttinget på NTNU