BOIKOTTSAKEN
NTNU pepret med protester (6.11.09, 07:42)

Forslaget om akademisk boikott av Israel og forelesningsserien om konflikten i Midt-Østen, har utløst et skred av voldsomme utfall mot NTNU. Avskyerklæringene kommer fra Israel-venner verden over. Simon Wiesenthal-senteret har skrevet til statsminister Jens Stoltenberg og anklaget NTNU for å oppmuntre til jødehat.

- Karakteristikkene er så ekstreme at det er vanskelig å se at det er dekning for dem i forhold til det vi har gjort, sier rektor Torbjørn Digernes om flodbølgen fra Israel-lobbyen som har rammet NTNU.

Midt i stormen står NTNU-rektor Torbjørn Digernes.

- Det har blitt vesentlig større oppmerksomhet rundt dette, enn det var mulig å forutse da jeg var med på å gi startskuddet til forelesningsserien om konflikten i Midt-Østen. Vi burde kanskje ha forutsett noe av oppmerksomheten som ble oss til del, men dette er for så vidt noe en må leve med når en har en slik posisjon sier Digernes.

Han har fått brev fra den israelske ambassaden og flere titalls e-poster. Blant avsenderne er rektor-kolleger ved israelske universiteter og andre som tar de siste ukers begivenheter til inntekt for en gryende antisemittisme innen akademia. Digernes er anklaget for selv å stå bak og støtte boikott-initiativet. Bloggen hans er full av lite hyggelige tilbakemeldinger. Mange innlegg må slettes på grunn av grove utfall og upassende språkbruk, i følge seniorrådgiver Anne Katharine Dahl i rektors stab. Også ansatte som har undertegnet boikott-oppropet har fått personlig stilede eposter fra Israel.

NTNU har fått omtale i The Jerusalem Post, Associated Press, den israelske avisen Haaretz, Jewish Chronicle i London, for å nevne noen. En internasjonal antiboikott-kampanje i regi av Scholars for Peace in the Middle Easrt skilter nå med flere tusen underskrifter. Saken skal også opp i kommende spørretime i Stortinget.

- Vi beveger oss åpenbart på et sensitivt område, men jeg synes reaksjonene er så ute av proporsjoner og så urimelige at jeg føler de ikke treffer helt. Jeg har ikke lyst til å si mer enn det, sier NTNUs rektor.

Quisling og Hitler
Det mest voldsomme utfallet kommer fra det internasjonale Simon Wiesenthal-senteret. 26. oktober skrev senterets internasjonale direktør dr. Shimon Samuels, et brev til statsminister Jens Stoltenberg. Der anklager han NTNU for å stimulerere til jødehat: ”Viruset med antisemittisme i norske medier, fagforeninger og regjeringssirkler nå også infiserer det akademiske miljøet. Videre heter det at det ikke har vært utvist lignende akademiske fordommer i Norge siden Quislings tid, og: ”Ikke siden Hitler har noe universitets rektor i Europa gitt det sin velsignelse”, som det heter i den norske oversettelsen som Senter mot antisemittisme har lagt ut på sine sider.

Torbjørn Digernes sier han har sett på Simon Wiesenthal-senteret som en institusjon med en verdig agenda. Brevet forteller ham bare at noen er ekstremt følsomme når de blir utsatt for kritikk.

- Ordbruken, reaksjonene, handlemåten i dette er slik at det er vanskelig å forstå i forhold til det faktum at vi som forskningsinstitusjon har initiert en forelesningsrekke. Karakteristikkene er så ekstreme at det er vanskelig å se at det er dekning for dem i forhold til det vi har gjort, sier Digernes.

Kopier til OSSE og Unesco
Wiesenthal Senteret oppfordrer statsministeren til å undersøke den økende epidemien av antisemittisme i Norge, og til ”å begynne en rotfyllingsbehandling ved å ta avstand fra rektoren ved NTNU og universitetets kampanje for å fjerne jødisk selvbestemmelse”.

- Jeg er ikke skremt over reaksjonene, men jeg er overrasket over intensiteten, medgir Digernes.

Kopi av brevet er sendt NTNUs styreleder Marit Arnstad, generalsekretæren i Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa, og den UNESCO-tilknyttende International Association of Universities. OSSE er tilskrevet fordi Norge som medlem her er forpliktet til å bekjempe alle former for antisemittisme.

Wiesenthal-senteret har oppfordret alle støttespillere til å protestere overfor Norge, og har oppgitt e-posten til den norske FN-delegasjonen.

Kunne unngått ildlinjen
Det var styret i NTNU som selv valgte å behandle boikott-saken som en styresak. Hadde styret forholdt seg til det åpne oppropet som en ren orienteringssak, kunne NTNU unngått å forsterke den anti-israelske ildlinjen.

De 34 vitenskapelig ansatte ved HiST og NTNU som før sommeren signerte oppropet for en akademisk boikott av Israel, har etter hvert satt full fyr blant internasjonale krefter som forsvarer Israels ære. Høstens forelesningsrekke om konflikten i Midt-Østen, rektor Torbjørn Digernes´ forsvar av den, og det faktum at NTNUs styre skal realitetsbehandle boikott-spørsmålet, sørget for mer ved til bålet.

Styrets initiativ
- Det er viktig å si at det er styret selv som har tatt saken opp, basert på det åpne brevet som ble sendt fra ansatte ved HiST og NTNU, sier Torbjørn Digernes.

En underskriftskampanje i regi av Scholars for Peace in the Middle East (SPME) skilter med navnetrekket til flere Nobelprisvinnere, og tar mål av seg å nå 5000 underskrifter i løpet av kort tid. Kampanjen er et mottrekk til boikott-oppropet. Initiativtaker er professor Bjørn Alsberg på Institutt for kjemi, som har full støtte i SMPEs nettverk av 28 000 akademikere på 3500 campus verden over. SMPE har mobilisert på samme måte mot universiteter i Canada og Storbritannia, der det også er tatt initiativer til akademisk boikott av Israel.

På spørsmål om hvilken leir av ansatte som har båret mest ved til bålet, svarer rektor:

- Jeg ser ingen grunn til å fordele skyld og uskyld. Initiativet til boikott skapte saken, og på campus er det ulike oppfatninger om konflikten i Midt-Østen. Vi er et universitet med rom for fri, forskningsbasert meningsutveksling, sier han, og viser til at nettopp dette var den faglige begrunnelsen for støtte til forelesningsserien.

Passer på prinsipper
- Jeg har konkludert med at boikott ikke er i tråd med ønsket om dialog og meningsutveksling. Men styret skal behandle saken slik det er bestemt, sier Digernes.

- Kunne du eller NTNU som institusjon ha håndtert dette annerledes?

- I etterpåklokskapens klare lys, ser jeg kanskje at vi kunne vurdert nøyere hvordan saken gikk fra å være en rutinemessig orienteringssak fra meg, til å bli videreført til realitetsbehandling i styret.

- Men jeg kan fortsatt ikke se at det er et problem at styret behandler den, selv om det har ført til mer turbulens enn jeg hadde trodd. Vi er et universitet, og et universitet har noen viktige prinsipper i bunnen, sier rektor Torbjørn Digernes.

Av Sølvi W. Normannsen