Rom for handling (6.11.09, 10:32)

Universitets- og høyskolesektoren roper opp hver gang statsbudsjettet blir lagt frem. Regjeringen skjønner ikke klageropene, all den tid bevilgningene har økt. Tora Aasland har derfor initiert et utvalg som skal skape felles virkelighetsforståelse. Prorektor Berit Kjeldstad forteller om sin virkelighet.

Statsråden inviterte representanter fra universiteter, høyskoler og organisasjoner til å bli enige med seg selv og med departementet om hva som er problemet i forhold til manglende økonomisk albuerom. En rapport er forventet allerede 15. februar.

Forskningens tiårsplan I en innstilling fra 2008 ba blant andre Odd Einar Dørum (V) om at Stortinget vurderte det strategiske handlingsrommet for forskning og utvikling. Et konkret forslag var å opprette forskningens egen tiårsplan etter modell fra Nasjonal transportplan. - Dette er noe vi fortsatt har i tankene, sier Trine Skei Grande (V), som sitter i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. – Forskning er vår store satsning, men dette er ikke noe vi kan gjøre alene, sier hun som en av to Venstrerepresentanter på tinget.

Ulike virkeligheter
Å forene ulike virkelighetsbeskrivelser blir viktig. Tora Aasland selv skriver om utvalgets hensikt:

"Jeg anerkjenner at handlingsfriheten er presset i universitets- og høyskolesektoren. Aktørene selv må på sin side anerkjenne makrotallene."

Prorektor for utdanning og læringskvalitet, Berit Kjeldstad, er NTNUs representant i utvalget. Hennes virkelighet ser noe annerledes ut:

- Departementet tegner et glansbilde av situasjonen. KD peker på at det har vært en realvekst i bevilgningene til sektoren siden 2002. Samtidig ser departementet at studentproduksjonen har økt, publiseringen har økt, og det uteksamineres flere phd-er. De ser ikke at økte kostnader, mangel på fullfinansiering av studentplasser og phd-er, og stort etterslep på kostbart utstyr krymper handlingsrommet, innvender Kjeldstad.

Mer penger, enda flere oppgaver?
Handlingsrommet kan bli rent klaustrofobisk: Det er ventet stor studentvekst de nærmeste årene, og myndighetene forventer at institusjonene stiller opp.

Hver studentplass som ikke er fullfinansiert, spiser av handlingsrommet, mener Kjeldstad. I samme logiske ånd, ønsker hun heller færre, men fullfinansierte phd-er, enn flere med samme røde regnestykke som i dag. Dette budskapet må kommuniseres.

Ikke rammer for strategiske mål
Departementet verken kan eller vil detaljstyre et universitet med en omsetning på vel 4,4 milliarder kroner. Hva med den interne prioriteringen: er ikke det opp til dere i rektoratet å avgjøre?

- Det er klart vi kan omfordele, om alle blir enige. Vi må også se litt i oss selv, og vise fleksibilitet.

NTNU strategiske mål for 2020 er innenfor dagens betingelser å betrakte som en type viljeserklæringer fra oss, medgir Kjeldstad, et signal til myndighetene at universitetet er beredt, men veldig avhengig av myndighetenes egne forskningsprioriteringer og vilje til å fullfinansiere UH sektoren.

- Slik rammene fungerer i dag, er de ikke de beste for denne type målsettinger, sier hun.

Utvalget har liten tid
Utvalget skal levere sitt arbeid innen 15. februar neste år. – Det er svært kort tid, medgir Kjeldstad.

- Slik jeg oppfatter det inviterer departementet til å øve opp dialogen, og det er et godt tiltak. Utfordringen til oss er å komme opp med gode argumenter og det har vi. Å komme frem til en felles forståelse av hva vi mener med handlingsrom, blir viktig, sier Kjeldstad.

Marianne Harg er leder av utvalget. To møter er allerede avholdt, og det er planlagt fire til før gruppen leverer rapport til departementet.

Interessen fra UH-sektoren for å være representert i utvalget har vært stort, ifølge Harg.

Hun vil ikke forskuttere hva utvalget vil ende opp med av eventuelle forslag.

Forside: NTNU Info/Nina Tveter
Av:Tor H. Monsen