Etikkportal lansert (5.11.09, 07:44)

Utbredelsen av tvilsom forskningspraksis er et av vitenskapens minst utforskede felt. NTNU lanserer Etikkportalen, som oppfordrer til konstruktivt sladder.

- Kjenn offside-reglene, anbefalte samfunnsmedisiner og jurist Sigmund Simonsen. Alle foto: Tor H. Monsen.

- Juks er en trussel, ikke bare mot forskningen, men mot hele samfunnet, konstaterte tidligere prorektor, Astrid Lægreid.

Uetisk framferd blant forskere undergraver forskningens troverdighet, og dermed vitenskapens eldgamle raison d'être - å være til for en gagnlig samfunnsutvikling.

Initiativet til en samlet nettside for forskningsetiske problemstillinger kom fra Astrid Lægreid i 2006. Filosof og førsteamanuensis May Thorseth er prosjektleder for Etikkportalen, som ble offisielt lansert i Rådssalen på Gløshaugen, onsdag.

Grått, ikke svart-hvitt
- Det er gråsonene som er interessante, mente Lægreid. – Hva er utfordringen: At vi ikke vet forskjell på rett og galt, eler er det utøvelsen av rett og galt som kan svikte? Spør man hver enkelt forsker, er det ikke tvil.

Likevel tråkker forskere i salaten fra tid til annen.

- Derfor må vi inneha en utviklet skamfølelse og ha mot til å erkjenne at vi trår feil for å kunne bygge opp en nødvendig erfaringsbase i oss selv for å kunne gjøre ting mer rett ved neste korsvei.

Lægreid oppfordret til et krafttak for sladder på arbeidsplassen. I den mest konstruktive betydningen av ordet. Terskelen for å sladre om kolleger er høy.

Ukjent landskap
Flere i den tjuetalls forsamlingen i Rådssalen mente akademia fremdeles beveger seg i et uutforsket terra incognita.

- Jeg er ikke i tvil om det vil dukke opp en ny Sudbø-sak, mente juridisk rådgiver ved NTNU, Morten Øyen. – Den vil riktignok ikke gjelde fabrikasjon av data, men økonomiske interessekonflikter.

- Hva med fabrikasjon av forventede data? Svein Aage Christoffersen, UiO.

Svein Aage Christoffersen er professor i teologi ved Universitetet i Oslo, og veteran på forskningsetikk. UiO har hatt et etikkprogram siden 1991.

- Jeg har en hypotese etter å ha jobbet med dette i mange år: Fabrikasjon av oppsiktsvekkende data er en ting, fabrikasjon av forventede data noe helt annet. Her er nok etterprøvingen langt svakere. Jeg tror det finnes et stort negativt potensial på denne type resultater, sa han.

Oppvåkningen
Hver gang forskningsetikk blir satt under lupen, trekkes januar 2006 fram som et vannskille. Lægreid kalte det ”oppvåkningen”.

Tidevannsbølgene som følge av Sudbø-saken gav fart i blant annet et lovarbeid som knapt beveget seg før denne traumatiske avsløringen, fortalte Sigmund Simonsen ved Institutt for samfunnsforskning. Simonsen er medisiner og jurist, og er medforfatter av boken Helseforskningsrett.

Han var sekretær for en NOU som arbeidet med ny lovgiving på helseforskningsfeltet. Dette arbeidet var i ferd med å råtne på rot, det vesle regelverket som fantes var svært fragmentert og bevisstheten om regelverket blant forskere var langt under pari. Forskerne var på mange måter overlatt til seg selv, det fantes nesten ikke lederansvar på dette følsomme og ubehagelige området.

- Trenger opplæring
Forskningsetikkloven har vært i kraft siden 2007, Helseforskningsloven fra 2009. Forskningsetiske komiteer for naturvitenskap og helseforskning er etablert, sentralt og regionalt. Det finnes et nasjonalt Granskningsutvalg, og universiteter og høyskoler er lovpålagt å etablere systemer for varsling av blant annet forskningsjuks.

Utfordringen for NTNU? Fortsatt opplæring og bevisstgjøring på lover og regelverk, mente Simonsen. Helseforskningsloven er fortsatt bare elleve måneder gammel.

- For å unngå offside, må vi kunne offsideregelen.

Etikkportalen

Av:Tor H. Monsen