BOIKOTTDEBATTEN
Uenig med Aasland (10.11.09, 09:56)

NTNUs styrerepresentant Jon Øyvind Eriksen er ikke enig med forskningsminister Tora Aasland i at NTNU bryter lovfestede prinsipper dersom styret vedtar en boikott. Det var Eriksen som fikk et enstemmig styre med på å realitetsbehandle boikottsaken

Jon Øyvind Eriksen. (foto: Universitetsavisa)

Styrerepresentant Jon Øyvind Eriksen viser til at NTNU tidligere har gått foran i spørsmål om akademisk boikott, både mot Sør-Afrika og Kina. Han er ikke enig med forskningsminister Tora Aasland i at NTNU bryter lovfestede prinsipper om akademisk frihet dersom styret vedtar en boikott.

- Jeg ser ikke at dette nødvendigvis er til hinder for at NTNU kan vedta en politikk for hvilke relasjoner institusjonen vil ha utad, sier Eriksen.
Forskningsminister Tora Aasland gjorde det i går klart at styret ved NTNU ikke kan pålegge eller forby samarbeid med forskere fra Israel. Statsråden sa til Aftenposten i går at ansatte har en lovfestet rett til å velge både emne og metode for sin forskning, og gjorde det helt klart at et boikottvedtak fra NTNUS styre vil komme i konflikt med den akademiske friheten.

Riktig å behandle
- Dette er et uttrykk for at dette er blitt en veldig kontroversiell sak. Jeg mener det er riktig og viktig å få belyst i styret, som er NTNUs øverste organ, i stedet for å delegere avgjørelsen til administrasjonen.

Det sier Jon Øyvind Eriksen, administrerende direktør i it-selskapet Kantega, og en av de eksterne vararepresentantene i NTNUs styre. På styremøtet i oktober var det han som tok til orde for at styret kunne realitetsbehandle saken. Det skjedde etter at rektor hadde orientert muntlig om boikott-oppropet. Et samstemt styre sluttet seg til forslaget.

Sør-Afrika og Kina
Eriksen, som har lang fartstid fra NTNUs styre, viser til at styret har behandlet denne type saker flere ganger tidligere. Det har imidlertid vært større samstemmighet blant de ansatte i de tidligere sakene enn det synes å være nå.

Som styrerepresentant for NTH-studentene var Eriksen selv til stede på møtet i 1989, da daværende Universitetet i Trondheim (Unit) vedtok akademisk boikott av Sør-Afrika.

- På samme måte som nå var det også den gangen en internasjonal bevegelse for å bruke akademisk boikott som virkemiddel for å støtte en svak part i en konflikt, sier Eriksen. Units boikottvedtak ble deretter ble behandlet av Universitetsrådet, som igjen vedtok at alle universitetene i Norge skulle følge boikottlinjen. Etter et par år ble boikotten opphevet, etter at det hadde skjedd en oppmyking i apartheid-regimet.

Rikelig presedens for behandling
1989 var også året da demonstrasjoner av kinesiske studenter ble slått brutalt ned på, på den Himmelske Freds Plass i Beijing. De kinesiske studentene på NTH i Trondheim fikk den gangen hjelp og støtte til sitt arbeid for demokratibevegelsen fra Unit.

- Også den gangen brøt norske universiteter kontakten med kinesiske læresteder for en periode, etter at dette ble tatt opp gjennom Universitetsrådet, sier Eriksen. Han mener det finnes en rekke eksempler på at norske akademikere har hatt en tradisjon for å vise solidaritet.

- Noen ganger skjer det ved å søke mer kontakt, andre ganger gjennom å bryte kontakt. Det finnes rikelig med presedens for at styret ved NTNU kan behandle denne type saker. Det mener jeg også lovverket gir oss rom for å gjøre, sier Jon Øyvind Eriksen.

Stemmer mot boikott
Selv sier han at han ikke vil stemme for en akademisk boikott av Israel, og at han støtter rektors tilråding som han kaller ”konsistent”. Han mener NTNU har hatt en aktiv holdning til konflikten mellom Israel og Palestina gjennom forelesningsrekken. Han tror ikke NTNU har uttømt sine muligheter til å påvirke israelske akademikere.

- Et annet poeng er at om et styret skal uttale seg på vegne av universitetsbefolkningen, måtte det være klart at et stort flertall måtte mene det riktig av NTNU å fatte et boikott-vedtak. Debatten har gjort det tydelig at NTNU er splittet i denne saken, og jeg mener styret bør opptre samlende for institusjonen, sier styrerepresentanten.

Ber om alternativ B
Initiativet bak boikott-oppropet sendte i går et nytt, åpent brev til NTNUs styre. Dersom styret velger å avvise boikott-oppfordringen, ber de om at det i stedet vurderer en uttalelse som markerer en form for solidaritet med palestinske forsknings- og utdanningsinstitusjoner.

Førstelektor ved HiST Peder Martin Lysestøl, en av initiativtakerne til boikottoppropet, mener statsrådens uttalelser til Aftenposten i går var oppsiktsvekkende.

– Det er Aasland selv som opptrer i strid med den lovfestede akademiske frihet, ved å komme med klare føringer for hva et universitetsstyre skal vedta, sa Lysestøl til NTB.

Rektor Torbjørn Digernes sier at det er opp til styret å avgjøre hvordan saken skal behandles i møtet torsdag. Han understreker nok en gang at det er styret selv som har bedt om å få saken om eventuell boikott til behandling.

Oljefondet droppet Israel-selskap
Eriksen viser til at Norge har en offisiell politikk som det bør være naturlig for NTNU å følge. For en måned siden besluttet Finansdepartementet at Statens Pensjonsfond Utland (Oljefondet) skulle trekke seg ut fra et israelsk selskap fordi fondets etikkråd mente at fortsatt eierskap kunne ”bidra til særlig grove overbrudd på etiske normer”.

- På samme måte mener jeg NTNU bør unngå samarbeidsprosjekter med forskningsmiljøer som kan knyttes direkte til grove brudd på folkeretten, sier Eriksen. I november 2007 vedtok Stortinget nye bestemmelser i forhold til faglig frihet og ansvar i universitets- og høyskoleloven. Her pålegges institusjonene blant annet å fremme og verne akademisk frihet. Samtidig er det også et prinsipp om at universiteter og høyskoler også har rett til å utforme sitt eget faglige og verdimessige grunnlag innenfor de rammer som er fastsatt i lovverket.

- Generelt tror jeg at mange vil legge mest vekt på dette prinsippet, og hevde universitetets rett til å inneha selvstendige synspunkter, og til selv å velge sine samarbeidspartnere, sier Eriksen.

UA skrev fredag om de mange til dels sterke protestene Digernes har mottatt i saken, blant annet fra Simon Wiesenthal-senteret.

Av Sølvi W Normannsen