BOIKOTTDEBATTEN
Stor ståhei (13.11.09, 09:59)

...for ikke så svært mye? Torsdag sa NTNUs styre nei til boikott. Om de hadde sagt ja, ville effekten blitt minimal. Kun én av tre 330 avtaler er inngått med Israel. NTNU har minimalt samarbeid med israelske miljøer. Men NTNU er nå et navn i verden. Markedsføringsverdien har en viss ambivalens.

NTNUs Informasjonsavdeling gjennomfører en kampanje for å gjøre NTNU-navnet mer kjent i verden. Hvilken markedsføringsverdi har boikottsaken hatt? Infoleder Christian Fossen i bakgrunnen. Alle foto: Tor H. Monsen.

En akademisk boikott av Israel ville uansett ikke ført til noen storstilt avvikling av samarbeidskontrakter mellom NTNU og Israel.

Én avtale
Av de i alt 330 internasjonale samarbeidsavtalene som i dag finnes ved NTNU, er bare én inngått med et israelsk universitet: Det er en bilateral fakultetsavtale med Bezalel Academy of Arts and Design i Jerusalem, som er blitt fornyet i 2006 og løper ut 2011.

I tillegg finnes det enkelte fagmiljøer der enkelte forskere kan ha et samarbeid gående med israelske kolleger. Dette finnes det ikke noen oversikt over, men UA får opplyst på informert hold at dette nok er av begrenset omfang.

I databasen som gir oversikt over NTNUs samarbeidsavtaler med utlandet, finnes to bilaterale avtaler med palestinske universiteter. Disse er Birzeit University utenfor Ramallah og An-Najah National University på Vestbredden. Disse avtalene løper ut 2010.

...men buzzen surret og gikk
Men om de faktiske følgene av en tenkt boikott ikke hadde blitt av vesentlig format, fikk debatten et internasjonalt format.

Opptelling:

Det er kommet to brev fra Israels Ambassaderåd Aviad Ivri til rektor.

Statsminister Jens Stoltenberg har fått sin andel av protestene, både fra det internasjonale Simon Wiesenthal-senteret og andre.

Flere tusen underskrifter på antiboikott oppropet til Scholars for Peace in the Middle East (SPME).

9. november kom det en masseoversendelse fra Kongelig Norsk Generalkonsulat i New York, med 66 protestmail som var kommet inn i løpet av få dager.

- Det er verdt å merke det fortsatt synes å være individuelt utformede protester, ikke masseutsendelse av likelydende eposter, skriver generalkonsul Henrik Width til NTNU.

Fra ambassaden i Washington D.C i USA kom det 124 protestmail, som ble oversendt NTNU 12.11.

Rektor Torbjørn Digernes rapporterer selv å ha mottatt omkring 300 brev og eposter - noen med sterke karakteristikker.

400 saker i norske medier
Ved søk i Retriever - som fanger opp det meste av de viktigste avisene på nett og papir, TV og radio i Norge - finner vi bortimot 400 saker som omhandler NTNUs Israelboikott. Dette er for tidsrommet 3. juni (da underskriftskampanjen for å løfte saken opp på styrenivå ble først omtalt i UA) fram til og med styremøtet 12.11.

Sakene har stått i norsk avispapir og nettaviser, nasjonale, regionale og lokale; på de største radiostasjonene; i riksdekkende TV; og i bransjeblader. For avisenes del, gjelder det både journalistisk produserte nyhetssaker, ledere og kommentarer, og leser/debattinnlegg.

Bare i Aftenpostens debattsider på dagen for styremøtet, var det hele fem innlegg om boikottstriden.

Over 30 leserbrev i Universitetsavisa
En rask telling i Universitetsavisas egen leserbrevspalte viser at det på under to uker i november, fram til torsdagens styremøte, var publisert over 30 leserinnlegg om denne saken.

PR verden over
Gjennom søk på "NTNU AND boicott AND israel*" på engelskspråklige nyheter, blogger og andre meldinger siste 12 måneder i hele verden, returnerer Google 33.100 treff. Fra 1. november til og med i dag, dukker 9.470 sider opp.

Tidlig i høst lanserte NTNU sin egen, internasjonale profileringskampanje for å gjøre universitetet mer kjent i verden. Så kom boikottsaken som ga NTNU all den internasjonale oppmerksomheten universitetet ikke drømte om.

Den internasjonale profileringskampanjen ble lansert i august og skal gå ut året. Målet er å løfte frem forskningen som foregår her, som spiss i arbeidet for å gjøre verden til et bedre sted.

- Vi har jo fått profilert to veldig forskjellige sider ved NTNU, og boikottsaken var jo ikke umiddelbart noen god profileringssak for NTNU, sier informasjonssjef Christian Fossen.

Fossen understreker allikevel at nå som resultatet fra styrebehandlingen foreligger, så blir bildet av NTNU utad mer nyansert. Det har vært viktig for ledelsen å være tydelige på at boikott-initiativet kommer fra en gruppe ansatte, og ikke fra universitetet selv. Dette kan like gjerne styrke NTNU, fordi det viser at universitetet viser vilje til å diskutere vanskelige saker, mener Fossen.

Nå kommer universitetets prinsipielle holdninger frem. Det at vi vektlegger den akademiske frihet, og den åpne dialogen og den frie tanken som alltid skal kunne brytes mot hverandre. Dette kan styrke NTNU også, etter hvert som den verste støyen legger seg, i følge NTNUs informasjonssjef.

Av Sølvi Waterloo Normannsen, Tor H Monsen og Tore Oksholen