MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

LESERBREV

Allan Krill: Det vanskapte universitet (17.11.09, 10:07)

Jeg er nylig tilbake fra et års forskningsopphold ved Western Washington University. Aldri hørt om WWU? Det er et middels bra universitet, 6899 km fra NTNU. Man kan si at det er velskapt, som de fleste universiteter, også med hensyn til laveregradsutdanning.

Et universitet er som et univers, det omfatter vidt forskjellige akademiske miljøer. WWUs campus gir studenter mulighet til å benytte seg av alle miljøene. I løpet av 10-minutters tid mellom undervisningstimer kan tusen WWU-studenter gå fra en akademisk galakse til en annen. Dermed kan studentene ta hensiktsmessige emner utenfor sine primære utdanningsområder. De kan skreddersy, eller fininstille, sine studier.

Ved NTNU er dette ikke mulig. Emner som geografi, språk, og sosialantropologi undervises på Dragvoll mens geologi, matte og data undervises på Gløshaugen. NTNU-studenter kan ikke komme fra det ene campus til det andre mellom to undervisningstimer. Selv om vi hadde rakettbusser på skinner ville de ikke kunne frakte flere hundre studenter samtidig. NTNU-studenter må godta det at de ikke kan ta annerledes emner som de gjerne skulle hatt. Og de treffer ikke annerledes studenter og professorer som kunne bidra på ulike måter til en grensesprengende utdanning.

Når det er en akademisk begivenhet i Trondheim, som et foredrag av en nobelprisvinner, blir det et opplegg enten for Dragvoll-studenter eller Gløshaugen-studenter, ikke begge deler. Da NTNU-ansatte arrangerte dagen 090909 med “Vi-kultur i fokus” ble samme programet avviklet to ganger, med rektortale, korsang, og foredrag, først på Dragvoll om formiddagen og igjen på Gløshaugen om ettermiddagen. Med to campuser blir innsats for vi-kultur oftest vi-bomtur og vi-nedtur (oof da.)

I 2004 hadde NTNUs ledelse to visjonære mål for 2020. Et av disse målene var å samlokalisere på Gløshaugen. Det andre var å utvikle NTNU til et høyt ansett universitet. Da det første målet ble forkastet av urokkelige universitetsansatte, ble det andre målet så godt som uoppnåelig. NTNU er ikke høyere ansett i dag enn for fem år siden. Men det er ikke for seint: det er enda 10 år igjen til 2020 (og 20 år igjen til 2030, osv.) Endringer krever ressurser, er risikabelt og diskutabelt. Men hvis man først raserer noe, som ved nedleggelse av NTH og AVH, bør man bygge noe bedre. Opprettelse av NTNU kan bare rettferdigjøres dersom det fullføres, dvs. at NTNU skapes til et velfungerende universitet.

NTNU bør ikke selge Dragvoll, men bruke det smartere. Verdens beste universiteter viser hvordan. De samler laveregradsstudenter og deres undervisningsmiljøer på et campus nær byen der studenter helst vil bo. Utenfor byen har mange universiteter forskningslokaler der forskere ikke har undervisningsoppgaver. De jobber i fred, kanskje med sikte på en nobelpris. Ved en omskapt og velskapt NTNU vil den meste av bachelor- og mastergradsundervisning samles ved Gløshaugen.

Allan Krill
professor i geologi

om samlokalisering
 
 
    
 SEND INN LESERBREV TIL
 REDAKSJONEN >>>
 
 FLERE LESERBREV:
Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk (19.1 2010)
 
Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken (15.1 2010)
 
Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut? (13.1 2010)
 
Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK (30.12 2009)
 
Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis (21.12 2009)
 
Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU” (15.12 2009)
 
Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva? (10.12 2009)
 
Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker (10.12 2009)
  Allan Krill: For mappa mi (14.12 2009)
 
Per Carlsen: Læresteder i klemme (7.12 2009)
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme (9.12 2009)
 
Odd W. Andersen: Saltkraftverk (30.11 2009)
 
Arkiv