 |
|
|
| REDAKSJONEN: | |
|
NTNU I 7RP NTNU har fått dårlig uttelling på sine søknader til verdens største forskningsprogram. Det står allikevel ikke så dårlig til at prorektor for forskning, Kari Melby, ser grunn til bekymring. - Men vi både kan og skal gjøre det langt bedre enn dette. Deltakelse i EU-prosjekter er et virkemiddel for å oppnå kvalitet i forskningen, slår Melby fast. Som ledd i arbeidet med NTNUs handlingsplan for EU-forskning i 2010, ble status over deltakelsen i EUs 7. Rammeprogram (7RP) lagt frem for dekanmøtet mandag. Slik UA skrev i går, kom det blant annet frem at NTNU har lavere tilslagsprosent enn universitetene i Oslo og Bergen. NTNU sender også inn langt flere søknader enn de andre norske universitetene. Deltakelse i EUs rammeprogrammer er helt essensielt for NTNU, men prorektor for forskning er ikke med på at dette går på æren løs. Bommer på krav Ledelsen skal nå jobbe for legge bedre til rette for forskerne, og bistå noen av de gode miljøene som hittil ikke har forsøkt å sende inn EU-søknader. I tillegg skal den totale kvaliteten på søknadene bedres. I følge Melby er det ikke den faglige kvaliteten på søknadene som er hovedproblemet. Det er også mange andre krav som det viser seg at en del miljøer ikke treffer på: Det kan være alt fra relevans til samfunnsnytte, hvorvidt de treffer utlysningen riktig, til om de har satt sammen det rette konsortiet og involvert de riktige industrielle partnerne. Melby viser til at NTNU allerede har rundt 35 prosjekter i 7RP, og mener det absolutt ikke er noen grunn til å skape et inntrykk av at NTNUs forskere ikke lykkes i EU. Skal ha flere Hun understreker at det ikke først og fremst er pengene som er vesentlig. Det viktige er deltakelse i EU-prosjekter, fordi det er et virkemiddel til å oppnå kvalitet, mener Melby. I årets handlingsplan ble det lagt vekt på å identifisere og motivere aktuelle forskere og forskergrupper til å søke 7RP, noe ledelsen har lyktes med. Problemet er at for få av søknadene nådde opp i den tøffe kampen om den gedigne forskningspotten på nærmere 450 milliarder kroner. Myter om søknadsbyråkrati - Vi mener vi har et uforløst potensial. Vi har gode miljøer ved NTNU som burde ha mange muligheter innenfor rammeprogrammet. Både når det gjelder relevans for de temaene som tas opp, og ved at de har gode internasjonale partnere og nettverk, sier seniorrådgiver Nina Sindre i Stab for forskning og nyskaping. Sindre mener det har festet seg noen myter om at det er veldig byråkratisk og tungt å søke EU, og at det koster mer enn det smaker. - Vi har jobbet systematisk over lengre tid med å bygge opp administrativ støtte for dem som søker. Rutinene er også blitt atskillig enklere enn de var før fra EUs side, understreker seniorrådgiveren. Ett av målene i Handlingsplanen for 2010 er nettopp økt vekt på å hjelpe frem søknader fra institusjonens side. Det skal også legges større vekt på selve prosjektfasen enn det som har vært tilfelle før. Melby viser til ulike tiltak, blant annet rommeligere incentivordninger. Budsjettet kan bli på rundt 15 millioner kroner, hvorav over halvparten vil gå direkte tilbake til forskergruppene/prosjektene i form av belønning og lettelser til de som påtar seg prosjekter. Det er en betydelig økning fra i år. Ikke motløst - Er det en ripe i lakken for NTNU at universitetet har langt flere søknader, og relativt færre tilslag enn universiteter en sammenligner seg med? - Dette er mer sammensatt enn det. Selvfølgelig skulle jeg ønske vi hadde like god uttelling som de vi sammenligner oss med. Men det var ingen motløshet blant dekanene da vi diskuterte dette, tvert i mot, sier prorektor Melby. Hun sier det var enighet om at det er tatt viktige skritt i å motivere forskere til å søke, og at det vanket ros for viljen til å styrke støtteapparatet rundt søknadene. |