Vil ta verden med timeregistrering (19.11.09, 09:24)

Høsten for to år siden bestemte en gjeng studiekompiser på NTNU seg for å lage den enkleste formen for timeregistrering verden har sett. Kanskje har striden omkring timeregistreing funnet sin løsning?

Nå har de sluppet den internasjonale testversjonen, og lovordene strømmer inn.

Tar time for time. 4/5 deler av gründerteamet bak Yast; Fra venstre Jørn Sandvik Nilsson, Jørgen Borgesen, Håvard Halvorsen, Halvor Gregusson. Foto: Oddrun Midtbø

De var fire studenter fra teknisk kybernetikk og én fra Entreprenørskolen. De hadde begynt på sitt siste år ved NTNU, og bestemte seg for å starte bedrift.

- Vi ville ta tak i et problem som irriterte oss som deltidsansatte ved NTNU, nemlig jobben med å føre og holde styr på arbeidstimer. Derfor satte vi oss som mål å lage verdens enkleste system for web-online timeregistrering, sier Halvor Gregusson. Han er en av de fem gründerne bak Yast as -som for øvrig er et fullstendig meningsløst navn.

- Vi trengte bare et enkelt, fire-bokstavers com-domene som var mulig å uttale til en relativt billig penge, forklarer gründeren.

Klikk og dra
Vårsemesteret i 2008 begynte de å programmere på et grupperom i det gamle Elektrobygget. Der tilbrakte de helgene, og Gregusson medgir at det ble konsumert en øl eller to underveis også. De fikk 45 000 kroner fra det som den gangen het NTNUs næringsfond. Pengene gikk til innkjøp av en server og en og annen arbeidspizza.

Etter hvert utviklet kompisgjengen et verktøy med en tidslinje, der ulike prosjekter og arbeidsoppgaver merkes med en egen fargekode. Brukeren velger et prosjekt, klikker og drar tidslinjen for å markere arbeidstimene, og lager deretter en note om arbeidet som er gjort. Den som vil holde styr på tiden mens man jobber, klikker bare på start-knappen for prosjektet og på stopp-knappen når man er ferdig. Systemet holder automatisk styr på tidsbruk for de ulike prosjektene. Tidslinjen kan også zoomes inn og ut. Stort mer enn det er det egentlig ikke.

- For oss har det vært et poeng hele veien å gjøre dette så enkelt, oversiktlig og funksjonelt som mulig. Minst mulig tasting, og mest mulig klikk-og-dra, sier Gregusson.

Løfterik respons
Etter at de gikk ut av NTNU i fjor høst, flyttet tre av dem til Sogndal der Yast ble etablert. Etter hvert har flere flyttet etter, så nå er de seks sivilingeniører som bor under samme tak.

To av Yast-gründerne jobber i selskapet på heltid. To av de andre har andre jobber, men bruker mye fritid på selskapet. Den femte gründeren jobber i Oslo. Etter ti måneder med lukket testing lanserte de nylig en offentlig betatest av timeregistrerings-systemet. De håper å få betalingsversjonen på skinner i løpet av noen uker.

Responsen har vært over all forventning. Brukere beskriver Yast som et av de enkleste timeregistreringsverktøyene som ligger på nett. Ikke minst har antallet brukere tatt av etter omtale på nettstedet Lifehacker.com. Nettstedet, som er raskt ute med å fange opp nytt og nyttig, konkluderte slik: ”Hvis du ser etter et enkelt verktøy for tidsregistrering, som umiddelbart er lett å forstå, er Yast tingen”.

Nettstedet downloadsquad.com skriver at Yast er nesten på grensen til banalt enkelt å bruke.

Redningen for registrerings-trøtte?
For den som jobber på mange prosjekter med mange arbeidsgivere, kan timeregistrering være både tidkrevende og smertefullt. Timeregistrering er også et omdiskutert tema i universitets-Norge for tiden. Det mangler ikke på nedlastbare verktøy for å gjøre det, men mange har erfart at mye av det som finnes ofte er mer komplisert enn nyttig.

- Fremdeles virker det som om Excel er mest brukt i verden som timeregistreringsverktøy, i alle fall i små bedrifter. Penn og papir er fortsatt i hyppig bruk det også, sier Gregusson.

Han mener verktøyet i første omgang passer veldig godt for frilansere eller små arbeidsgrupper, som ikke er integrert opp mot store regnskapssystemer. Det er mulig Yast nå kan tenne håpet hos registreringstrette NTNU-ansatte. Ting kompliseres så lenge veien går om statens lønns- og personalsystem SAP, men Gregusson ser for seg at Yast etter hvert kan tilpasse funksjoner også for store grupperinger.

Trenger penger
Nå ser selskapet seg rundt etter investorer med kapital til å ta Yast videre. Så langt har de fått rundt én million kroner fra ulike offentlige og private kilder. Hele veien frem til nå har de bare hatt halvannen til to måneders horisont.

- Vi trenger nok 1-2 millioner kroner. Da har vi til drift i ett til halvannet år fremover og til resultatet peker oppover igjen, sier gründeren.

Lokket med
Da de gikk ut av NTNU i fjor høst skyllet finanskrisen over landet, men ingen av de fem stod i reell fare for å måtte stille i køen hos Nav.

Da Halvor Gregusson takket ja til et jobbtilbud fra Kunnskapsparken i Sogn og Fjordane, tok han det første steget for dem alle. Han hadde gått fra teknisk kybernetikk til Entreprenørskolen og ønsket å jobbe med entreprenørskap. Dessuten ville han ut i naturen og opp i fjellene.

Vissheten om at gjengen snart ville være spredd for alle vinder, var i ferd med å synke inn hos dem alle en kveld. Da spurte Halvor:

”Hvor mye penger må jeg skaffe innen hvilken dato for at dere skal bli med å starte bedrift i Sogndal?”.

Svaret han fikk fra Håvard Halvorsen var at de i alle fall måtte ha penger nok til å kunne drive noen måneder.

Ofret kremjobber
Kort tid etter hadde Gregusson skaffet 150 000 kroner fra Sparebanken Vest sitt næringsfond, og 50 000 kroner fra Sogn og Fjordane-fondet. Håvard Halvorsen og Jørn Borgesen hadde tilbud om å jobbe med robot-teknologi og avansert matematikk i Maritime Robotics.

I en liten krønike han har forfattet om Yasts foreløpige historie, beskriver Halvor Gregusson det slik:

” Valget var ikke enkelt. På den ene siden av Sognefjellet ventet en usikker fremtid i egen bedrift. På den andre siden lå noen av de artigste problemstillinger en kybernetiker kan få. Helautomatiserte fartøy krever en del forskning og tunge beregninger som er ren porno i El-bygget på NTNU. Håvard og Jørn satte seg ned og diskuterte saken. ”Let´s do it. Det verste som kan skje er at vi må skaffe oss jobb igjen om et halvt år. Stau nao pau! Heia Sogndal!”

Frilufts-mekka
Nå bor de seks stykker under samme tak. Hele flokken er glade i natur og fjell, og Sogndal er det rene mekka for ski- og naturentusiaster. De liker de samme TV-seriene, deler jobb- og døgnrytme. De har to Volkswagen Caravelle som de forflytter seg rundt i, med plass til elvekajakker, skiutstyr og åtte personer. De har kort vei til jobben -og kort vei til pub´en.

-Det var muligheten til å starte opp noe helt selv som drev oss. Det verste scenariet viser seg ofte å være bedre enn man tror, sier Halvor Gregusson.

Av Sølvi Normannsen