LESERBREV

Kenneth Stoltz: The Times they are a-changin´ (19.11.09, 09:09)

Then you better start swimmin
Or you'll sink like a stone
For the times they are a-changin'.

Mangt et universitetsstyre har befunnet seg kavende rundt på dypt vann når de stadig mer innflytelsesrike internasjonale universitetsrankingene har offentliggjort sine årlige resultater.

Heller ikke NTNU er upåvirket av disse rankinglistene, hvorav Times-rankingen og Shanghai-rankingen er de to mest toneangivende – fordi de har holdt det gående lengst, og oppnådd mest medieoppmerksomhet – av de totalt 15-20 ulike globale rankingene.

Styreledere og rektorer ved universiteter har fått sparken på grunn av dårlige rankingplasseringer. Statsledere som Nicolas Sarkozy har personlig engasjert seg i å få flere av sine lands universiteter inne på topp 100 og topp 200-listene.

Et langt mer edruelig forhold til rankingene opplever vi både ved NTNU og hos vår statsråd for forskning og høyere utdanning, Tora Aasland, som i fjor så seg nødt til på å forklare på kronikkplass i Morgenbladet hvorfor vi ikke skal tillegge disse rankingene for mye vekt, da spekteret av indikatorer som benyttes ikke gir et fyllestgjørende bilde av reell kvalitet på utdanning og forskning som utføres ved de respektive institusjonene som måles opp mot hverandre.

Kritikken mot rankingene har vært massiv, særlig når det gjelder valg og vekting av indikatorer, innsamling og kvalitetssikring av data, og stadig endringer i metodologi. Hardest motbør har Times-rankingen møtt, men all kritikk har prellet av som vannet på den berømte gåsa.

Inntil nå.

Rankingsplid
Det er den velrenommerte britiske ukeavisen Times Higher Education som har gitt navn til Times-rankingen. I 2004 utgav denne spesialavisen for UHR-sektoren, i samarbeid med det kommersielle karrierenettverket QS Quacquarelli Symonds, for første gang sin rangering over verdens beste universiteter.

Halvparten av rankingen består av kvantitative ”kvalitetsmål”, som antall studenter per vitenskapelig ansatt, andel internasjonale studenter og ansatte, antall siteringer av vitenskapelig ansatte. Den andre halvparten bygger på en epost-survey der henholdsvis forskere og personalsjefer i store selskaper er bedt om å navngi respektive 30 gode universiteter innenfor sitt fagfelt, og universiteter de ønsker å rekruttere personell fra.

Nå i 2009, etter seks år med datainnsamling og publisering av rankingen, er tallet på antallet respondenter kommet opp i 9.386 – sammenlagt. Færre respondenter enn antall universiteter i verden, altså.

På den ene siden nyter Times Higher Education fruktene av rankingen: høyere lesertall, flere annonsekroner, vellykket modernisering av avisen både på nett og papir, global oppmerksomhet i internasjonale medier og blant viktige beslutningstakere.

Men på den annen side har kritikken vedvart, og tiltatt i styrke. Stadig flere nyhetsartikler, blogger og seminarer har tatt for seg manglene ved Times-rankingen, at den ikke kan tas seriøst. At den bryter de fleste krav man stiller til forskningen selv når det gjelder validitet og reliabilitet. Metode og datakvalitet var blitt en hemsko både for Times-rankingen og for avisen selv, som erkjente at rankingen var blitt mer av en årlig kuriositet enn et seriøst verktøy for å måle forskningskvalitet. Til slutt satte redaksjonsrådet foten ned.

Og derfor annonserte sjefredaktør Ann Mroz nylig at de bryter med QS Quacquarelli Symonds, som har vært ansvarlige for datainnsamling og produksjon av rankingen.

Fra 2010 blir det følgelig lansert en Times-ranking basert på helt nye indikatorer og nye data. Nøyaktighet og transparens skal heretter stå i høysetet, lover Mroz, som har hyret inn giganten Thomson Reuters til å utarbeide og kvalitetssikre datamaterialet. Thomson med sine 50.000 ansatte er kanskje best kjent for Universitetsavisas lesere som eier av Web of Science, en av verdens ledende databasesamlinger for vitenskapelige tidsskrifter og siteringer.

Et artig poeng er at Mroz i lederartikkelen Kun det beste for de beste legger seg langflat for kritikken, slakter avisens tidligere rankingpraksis, og frir rått til sine høyt utdannede lesere om å komme med gode innspill på hvordan man ønsker at den nye rankingen skal se ut. Her kan også du sende inn dine forslag og påvirke neste års ranking.

To ”Times-rankinger”?
Ny Times-ranking til tross: tidligere nevnte QS Quacquarelli Symonds akter ikke å bli droppet av Times Higher Education uten sverdslag. Rankingen har tross alt generert fem millioner treff på selskapets nettside topuniversities.com de siste tolv månedene, og smører en voksende geskjeft som driver karriererådgivning, studieformidling, forlagsvirksomhet og annonsesalg.

Selskapet hevder i en pressemelding at det nettopp er den konsistente, stabile og troverdige metodologien og datainnsamlingen de står bak som er årsaken til rankingens globale suksess og enorme interesse.

Rankingsjef Ben Sowter, som Universitetsavisa møtte i Shanghai for to år siden, framstiller også bruddet med Times Higher Education som en naturlig konsekvens av at QS må ivareta sin intellektuelle eiendom og sørge for at de vokser videre globalt med sin unike merkevare, World University Rankings.

I 2010 får vi altså én helt ny Times-ranking, og én som fortsetter i det samme gamle sporet – men med nytt navn. Hvem vinner kampen om rankinghegemoniet, troverdigheten og annonsekronene i året som kommer?

Kenneth Stoltz