– Et slag i lufta
(20.11.09, 07:28) Universitetet i Oslo: Karin Dokkens søknad om opprykk til professor etter kompetanse ble avslått. Uten klageadgang, og med en følelse av å ha blitt urimelig behandlet av bedømmelseskomiteen, føler hun seg maktesløs. – Vanlig prosedyre, sier UiOs dekan ved SV-fakultetet, Knut Heidar. |
Verdsettes ikke – Komiteen har overhodet ikke lagt vekt på det store antallet komiteer, råd og utvalg jeg har sagt ja til å være med i, fordi ”vi trenger en kvinne”, beklager Karin Dokken. Foto: Ola Sæther |
– Jeg føler meg urimelig og tilfeldig behandlet, og det i en sak som har enormt store konsekvenser for meg, sier førsteamanuensis i statsvitenskap Karin Dokken.
Nylig fikk hun avslag på sin søknad om opprykk til professor etter kompetanse. Men kriteriene som bedømmelseskomiteen la til grunn for avslaget, er ikke i overensstemmelse med kriteriene som Universitets- og høgskolerådet (UHR) har utarbeidet, hevder førsteamanuensen. Hun har imidlertid ikke mulighet til å klage.
– Uten klageadgang føler jeg meg maktesløs, klager Dokken. Nå har hun tatt kontakt med Uniforum fordi hun synes det er viktig å synliggjøre problemstillingen. Hun er også i ferd med å kontakte sin fagforening, Forskerforbundet. Håpet er at saken skal åpnes for ny vurdering.
– Hjemmesnekrede regler
– Komiteen som har vurdert min kompetanse, har lagt hjemmesnekrede regler til grunn for avslaget, hevder Dokken. Her kan det være snakk om saksbehandlingsfeil, mener hun.
Slik Dokken opplever det, har bedømmelseskomiteens mangelfulle tolkning av UHRs reglement ført til at hennes vitenskapelige produksjon ikke har blitt gitt nok tyngde. En hovedregel er at den som oppnår professorkompetanse, har produsert forskning tilsvarende minst to doktorgrader. Dokken mener hun tilfredsstiller dette kravet:
– Jeg har publisert tre bøker. Den siste på et internasjonalt anerkjent forlag som tilsvarer nivå 2 i tellekantsystemet. Komiteen har imidlertid ikke gitt boken en tilsvarende tyngde, mener hun. Dokken hevder i tillegg at komiteen feilaktig vektlegger publisering i internasjonale tidsskrift mer enn i nordiske tidsskrift, og dessuten vektlegger tidsskrift mer enn bøker.
”Vi trenger en kvinne”
Dokken er også kritisk til at komiteen ikke har verdsatt hennes innsats utover det forskningsmessige.
– Komiteen har overhodet ikke lagt vekt på det store antallet komiteer, råd og utvalg jeg har sagt ja til å være med i, fordi ”vi trenger en kvinne”. Dette dreier seg til sammen om 28 medlemskap, men er kun nevnt i en bisetning i innstillingen, poengterer hun.
Førsteamanuensen innrømmer at hun ved flere tilfeller har følt seg presset til å si ja til slike forespørsler. Regelverket sier at hvert kjønn skal være representert med minst 40 prosent i råd og utvalg ved universitetet. Fordi kvinner er i mindretall i vitenskapelige stillinger rammer dette imidlertid skjevt.
– Det er en urimelig byrde som legges på kvinner i forbindelse med slike komiteer, synes Dokken. Om slikt arbeid vektlegges ved opprykk, vil det kanskje bidra til å oppnå ønsket om flere kvinnelige professorer, spekulerer hun.
– Ingen absolutter
Selv om det ikke er klageadgang, kan søker sende inn en såkalt merknad. Det gjorde Dokken, men tilbakemeldingen er uteblitt.
– Merknaden min ble et slag i lufta, sier hun frustrert.
Hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet ved UiO, Kristian Mollestad synes det å få svar på merknaden burde være en selvfølge. Uansett om reglene sier det eller ikke. Han er også enig med Dokken i at UHRs reglement ikke uten videre krever at en skal ha publisert internasjonalt.
– I teorien er det fullt mulig å bli professor uten å ha publisert noe som helst, sier han.
– Reglementet til UHR er på mange måter vagt. Men så finnes det heller ingen absolutter når det kommer til hvem som er kvalifisert for professorstillinger. Til syvende og sist vil det alltid være skjønn med i en slik vurdering, fortsetter Mollestad.
Med jevne mellomrom blir Forskerforbundet kontaktet av personer som klager på komiteers skjønn, sammensetning eller prioriteringer. Det vanlige er likevel at tilsettingsrådet ved universitetet følger bedømmelseskomiteen når denne anbefaler avslag, opplyser Mollestad.
– Ikke saksbehandlingsfeil
Dekan Knut Heidar ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet mener prosedyren for søknader om opprykk er ganske standardisert, og likner måten andre stillinger blir besatt på.
– Hvis det er snakk om saksbehandlingsfeil, kan en ta det opp med sivilombudsmannen. Men det er ikke saksbehandlingsfeil om man er uenig i det bedømmelseskomiteen har lagt til grunn, påpeker dekanen. Han understreker også at det er tilsettingsrådet ved universitetet, og ikke søker, som har som oppgave å vurdere om bedømmelseskomiteen har tolket reglementet riktig.
Om søkers mulighet til å skrive en merknad, sier han dette:
– Tilsettingsrådet avgjør om søkers merknad skal sendes videre til bedømmelseskomiteen. I alle tilfeller blir den lagt ved sakspapirene til saken.
– Men det er ikke en del av saksbehandlingen i denne type sak å gå inn i diskusjoner med søker, fastslår dekanen.
Av Helene Lindqvist/ Uniforum |