UNIVERSITETSAVISA MENER
Bør norske universiteter innføre skolepenger? (23.11.09, 07:22)

Norge er snart alene om å holde fast ved prinsippet om at høyere utdanning skal være gratis for alle – både for norske og gjestende studenter. Er gratisprinsippet i ferd med å gå ut på dato?

Danmark innførte skolepenger for studenter fra land utenfor EU så tidlig som i 2006. For kort tid siden ble det klart at Sverige akter å gjøre det samme: Fra 2011 kommer norske studenter til å måtte betale for seg om de vil studere på andre siden av Kjølen. I Finland har man hatt en lov som undrer innføring av slike skolepenger, men den hindringen er nå fjernet.

Spørsmålet om skolepenger er egentlig to separate problemstillinger, som likevel henger sammen. Den ene handler om hvorvidt alle studenter bør betale en årlig avgift for å studere. Det andre spørsmålet gjelder spørsmålet om studenter fra utlandet skal måtte betale for seg. Det siste er kanskje enklest å svare på.

Gratisprinsippet er lovfestet i Norge, men vi står stadig mer alene om å holde prinsippet i hevd. Dersom norske studenter blir avkrevd et ”tuition fee” hvor hen i verden de måtte ønske å studere, er det kanskje bare rett og rimelig at disse nasjonenes studenter må betale for seg her til lands. Enkelte undersøkelser tyder dessuten på at det faktum at utdanningstilbudet er gratis, etterlater et inntrykk av at det nødvendigvis må innebære at kvaliteten på tilbudet også er lav.

Men om skolepenger skulle bli innført for utenlandske studenter mens landets egne studenter fortsatt får studere gratis, vil norske universiteter og høgskoler kunne komme i den problematiske situasjonen at man tjener rene penger på å øke inntaket av de utenlandske, med risiko for at det går på bekostning av norske studenter.

Denne tenkte sammenstillingen viser hvor vanskelig det kan bli å holde fast ved et prinsipp i en situasjon hvor man blir stående ganske alene om det. I den sammenheng er det antakelig et tegn i tida at Høyres Studenterforbund nylig gjorde det klart at de ønsker å innføre studieavgift. Forbundet begrunner ønsket med behovet for å finne nye finansieringskilder for den kraftige økningen i antall studenter de kommende årene. Så mange som 80 000 nye studenter kan komme til å banke på universitetenes porter de kommende fire årene.

Rødgrønne studentpolitikere slår straks hardt tilbake og karakteriserer forslaget som et forsøk på å gjeninnføre tidligere tiders klasseforskjeller. Rett til høyere utdanning er en rett som tilhører alle, uten hensyn til bakgrunn og innekt, er mantraet.

Det er et godt mantra. Men det er et faktum at den rødgrønne regjeringen ikke fant grunn til å øke basisbevilgningen for universitetene i neste års statsbudsjett, med realnedgang i universitetenes samlede inntekter som følge. Så hvor bør universitets- og høgskoleledere vende seg for å skaffe penger i årene som kommer?

Man kan eventuelt kalle det noe annet. Hva med ”egenandel for egen utdanning”? Da egenandelen for legekonsultasjoner ble innført, ble satsen satt lavt. Siden er den økt mange ganger.

Dersom det skulle bli åpnet for skolepenger i norsk høyere utdanning, vil styrkeforholdene universiteter og høgskoler imellom kunne endre seg raskt og brutalt. Om man dessuten styrker prinsippet om at pengene følger studentene, vil enkelte miljøer kjapt kunne styrke lærekreftene, og doktorgradsprogrammene, mens andre risikerer å vansmekte i tilsvarende grad.

Foreløpig er ikke spørsmålet om skolepenger satt på den offisielle politiske dagsordenen. Antakelig er det bare er spørsmål om tid før det vil skje. Da kan et forslag om å innføre ”tuition fee” for gjestende studenter fungere som brekkstang for en bredere anlagt ordning. Dermed kan høyere utdanning også få sin ”egenandel”.

Tore Oksholen
Ansvarlig redaktør