Interessekonflikter:
Habilitetsreglement kan bli aktuelt ved NTNU (26.11.09, 07:13)

Universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø har i flere år hatt egne regler for hva ansatte kan påta seg utenom jobben. Ny politikk for regulering av IP (Intellectual Property) kan aktualisere behovet ved NTNU.

Hensikten med et slikt regelverk er å verne om universitetenes omdømme ved å praktisere åpenhet rundt forskeres mulige interessekonflikter.

Eksternuniversitetet: Førsteamanuensis May Thorseth har ledet arbeidet med Etikkportalen. - NTNU er et universitet med mye ekstern virksomhet. Jeg ser et åpenbart behov for et eget regelverk på området interessekonflikter. Området har et veldig bredt spekter av problemstillinger. Vi vet ennå for lite om dette feltet, sier filosofen. Under lanseringen av Etikkportalen i høst, uttalte juridisk rådgiver ved NTNU, Morten Øyen, at det i tiden fremover sannsynligvis vil dukke opp nye forskerskandaler. – Den vil riktignok ikke gjelde fabrikasjon av data, men økonomiske interessekonflikter.

Oslo og Bergen innførte et regelverk for såkalte sidegjøremål i 2006. Tromsø har også hatt reglementet i flere år. Oslo har i tillegg bestemt seg for å legge registeret over ansattes sideaktiviteter ut for allment innsyn. De to andre universitetene praktiserer en mer begrenset offentlighet rundt opplysningene. Alle systemene er basert på ansattes egen rapportering.

Ikke regelverk ved NTNU
NTNU har ikke umiddelbare planer om å innføre et slikt register, og har heller ikke et sentralt system for regulering av aktivitet utenfor ordinær universitetsstilling, ifølge personalsjef Arne Hestnes.

- Holdningen er at vi skal tillate våre forskere engasjement utenfor NTNU så lenge det ikke er i konflikt med hovedstillingen ved NTNU.

Bistillinger for NTNU-forskere ved Sintef er en tradisjon på Gløshaugen. II-stillinger ved andre universiteter er institusjonalisert. NTNU oppfordrer til økt innsats på innovasjonsområdet og mer næringslivssamarbeid. Ansatte har eierinteresser i private selskaper.

Det finnes imidlertid ingen samlet oversikt over hvor utbredt Sintef-engasjementer er. Dette er det kun instituttene som kan ha ha tall på, ifølge Hestnes. Eventuelle problemstillinger rundt dobbeltroller og habilitet ved slike ekstrajobber er diskutert, og NTNUs nyeåpnede etikkportal har et case hvor dilemmaer i slike situasjoner drøftes.

IP-politikk kan aktualisere reglement
Personalsjef Hestnes holder imidlertid døren på gløtt for å vurdere å innføre et system som en del av IP-politikken ved universitetet. NTNU-ledelsen har tidligere forsøkt å få vedtatt en generell bindende policy for forvaltning av intellektuelle rettigheter i skjæringspunktet mellom vitenskapelig ansatte og arbeidsgiver. Forslaget fra administrasjonen utløste store protester fra fagforeninger og ansatte. Styret bestemte å avvise forslaget, som ble sendt tilbake til rektor for revidering.

- På denne bakgrunnen ser vi at behovet for et register over sidegjøremål blir mer aktuelt. Etableringen av et system vil bli ressurskrevende, og dette er ikke noe vi har prioritert høyt. Det er også betydelige utfordringer knyttet til å vedlikeholde og oppdatere opplysningene i et slikt register, sier Hestnes.

- Viktig samfunnsmessig
Universitetsstyret i Oslo vedtok et definert regelverk allerede i 2006.

- Og det blir stadig viktigere, sett i et samfunnsperspektiv, sier HR-direktør ved UiO – Anita Sandberg til Uniforum.

Samtidig sliter Oslo med å implementere registeret over ansattes engasjementer og interesser. Rapporteringen er mangelfull og den tekniske løsningen for allmenn publisering av registeret er fortsatt ikke på plass.

”Sidegjøremål” er i Oslo definert som ”arbeid som utføres og verv som innehas i tillegg til den ordinære universitetsstillingen”.

Reglementet omfatter alle ansatte, også ikke-vitenskapelige. Reglementet definerer sidegjøremål innenfor ulike kategorier som anses som meldepliktige eller ikke. Alle enkeltmannsforetak og eierandeler i selskaper skal rapporteres. Visse typer engasjement krever skriftlig avtale med arbeidsgiver. Blant annet gjelder dette sidegjøremål som kan være egnet til å skape tvil om den ansattes vilje eller evne til å gjøre jobben sin.

- Plikt til å rapportere
Uansett er habilitetsoversikter avhengig av den enkelte ansattes vurdering av egne forhold. Å rapportere er ingen frivillig sak, ifølge reglementene i både Oslo og i Tromsø:

- Ansatte har plikt til å melde fra om sidegjøremål hvis det kan herske tvil om dette faller innunder bestemmelsene i regleverket, sier personalsjef ved Universitetet i Tromsø, Odd Arne Paulsen.

Engasjement som krever avtale, skal være skriftlig gjennom hele prosessen, og legges i ansattes personalmappe.

Av:Tor H. Monsen