UNIVERSITETSAVISA MENER
Hvor var drahjelpen? (30.11.09, 12:29)

Jens Stoltenberg sto hardt på å fjerne forslaget om avgiftsfritak på biodrivstoff. Det er etter alt å dømme riktig beslutning. Muligens ville han nådd denne beslutningen tidligere om han hadde fått drahjelp av forskerne.

I april i fjor karakteriserte professor II ved NTNU, Jon Ramseth, Norges satsing på biodrivstoff som ”etisk betenkelig.” Han mente at første generasjons biodrivstoff burde bli forbudt, blant annet fordi mye av produksjonen skjer på jordområder som tidligere var forbeholdt matproduksjon. Dermed er den med på å øke matvarepriser på bekostning av fattige mennesker.

Nylig konkluderte de to britiske forskerne R. Righelato og D. V. Spracklen med at over en 30-års periode vil man kunne binde mellom to og ni ganger mer CO2 ved å plante skog på jordbruksarealene enn ved å dyrke råstoff til biodiesel og bioetanol.

Det fins flere kritiske røster. Forskeren Marian Radetzki ved universitetet i Luleå bruker i følge forskning.no uttrykket ”Den store biodrivstoff-svindelen” for å karakterisere satsingen på bioetanol og biodiesel. Dyrking av biodrivstoff i USA og EU er sløsing med penger og skader miljøet, mener han.

Hvor har den norske ekspertisen på området befunnet seg mens diskusjonen omkring avgiften har rast?

Noen kritiske forskerrøster har man kunnet høre. Men det generelle inntrykket er at debatten omkring avgiftsfritak eller ikke på biodrivstoff har dreid seg om politikk på aktørplan: Om Jens Stoltenbergs behov for å vise beslutningsdyktighet, om Kristin Halvorsen ikke fulgte godt nok med i sluttarbeidet med finansbudsjettet, og så videre. Nå er det Bellona som leder an i kampanjen for å strippe biodrivstoff for miljøtroverdighet.

Selv om det synes riktig å ikke gi første generasjons biodrivstoff spesialbehandling i form av avgiftsfrihet, fører Stoltenbergs grep antakelig ikke til redusert bruk av biodiesel, snarere tvert i mot. Vedtaket fører til en økning av innblandingsprosenten i vanlig diesel, noe som medfører økt anvendelse av biodrivstoff. Dette er ingen god miljøpolitikk, hevder Bellona: Det var bedre om man ventet på neste generasjons biodrivstoff, som er basert på cellulose, ikke raps og mais.

Dette burde vi fått vite mer om, og vi burde fått vite det tidligere. Mye relevant kunnskap fins ute i forskningsmiljøene, ikke minst her ved NTNU. Derfor har det vært forstemmende å registrere hvor stille det har vært fra forskerhold her til lands omkring disse spørsmålene de siste månedene.

Tore Oksholen,
ansvarlig redaktør