MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

TUNGREGNING:
Tredobler kapasiteten (2.12.09, 07:26)

Supercomputeren Njord tredobler regnekapasiteten. Det holder for de 18 neste månedene. I 2011 skal det investeres ytterligere 30 millioner kroner for blant annet å kunne spå enda mer detaljert vær.

TIDLIG JULEGAVE Prodekan ved IME, John Krogstie, og tungregneleder ved IT-avdelingen, Bjørn Lindi: Glad for å kunne levere rask og tung regning det neste halvannet året. Da er utstyret igjen avleggs. Foto: Tor H. Monsen.
25 tonn med nyere maskinvare er installert den siste tiden. Dermed er tungregningsbeistet Njord oppe i en matchvekt på rundt 41 tonn. Mellom 20 og 30 millioner kroner er brukt på bygge infrastruktur som kan huse de 192 serverne. Hver server har 16 prosessorer. Til sammen produseres det så mye varme at dataanlegget bidrar til oppvarmingen av Realfagsbygget på Gløshaugen.

Tonnene med ny maskinvare er gjenbruk av eksisterende komponenter fra et annet tungregneanlegg.

Værvarsel fra Njord
Torsdag markerte Det tematiske satsingsområdet IKT at regnekraften er økt til 22,7 teraflops (regnekapasitet målt i antall flyttallsoperasjoner per sekund). Det holder imidlertid knapt til å være inne blant de 500 kraftigste supermaskinene i verden, forklarte leder og prodekan John Krogstie.

Derfor er dette en høyst midlertidig investering.

– Dette kan vi leve med i 18 måneder, men da åpner det seg et nytt teknologivindu, sier tungregnesjef Bjørn Lindi.

Maskinvare har en beregnet levetid på fire til fem år før utstyret er avleggs.

Alt nytt i 2011
Derfor begynner IT-folkene å planlegge for neste store shoppingrunde allerede nå. NTNU skal ut på markedet for å handle det siste innen supermaskinteknologi. Lindi regner med en kostnadsramme ikke høyere enn 30 millioner. Anbudet må kunngjøres i hele EØS-området, og er en svært omstendelig og krevende prosess. Håpet er likevel å ha utstyret på plass innen utgangen av 2011.

FAKTA

Njord:
Njord er basert på IBM p575-teknologi. Njord ble installert i 2006, og var da en av Europas kraftigste supercomputere. Prosessortypene er basert på IBMs Power5. Det er 192 servere, med totalt 2976 prosessorkjerner. IBM planlegger å lansere Power7-løsninger i 2010-11.

NOTUR er et universitetssamarbeid som samordner bruken av Norges supercomputere.

Ny prosessorteknologi inneholder flere kjerner, noe som gir plass til mer datakraft på mindre fysisk areal, samtidig som nye prosessorer er mer energigjerrige enn de gamle.

- Med nytt utstyr snakker vi om mellom syv og ti ganger kapasitetsforbedring i forhold til dagens nivå, sier Lindi.

Mye vær for datakraften
Gjennom universitetssamarbeidet NOTUR er hundrevis av forskere i Norge avhengig av Njord. Over 200 av NTNUs egne forskere bruker tungregning i sin forskning. Den viktigste kunden er imidlertid norsk værvarsling og Meteorologisk institutt. Meteorologene bruker Njord på grunn av dens høye driftssikkerhet. Også yr.no - med 1.6 millioner brukere i uken - får sine data prosessert i Trondheim.

Stadig større krav til flere meteorologiske data for sikrere og mer detaljert varsel, stiller høyere krav til maskinvaren.

Andre vitenskapelige anvendelser er innenfor klimaovervåking, olje- og gass, geologiske beregninger, strømningsteknikk og konstruksjonsteknikk.

Av:Tor H. Monsen