STYREMØTET
- For slapt og defensivt på publisering (3.12.09, 15:01)

Styret ved NTNU ga i dag klar beskjed til rektor om at et par av resultatmålene i neste års strategiplan er for slappe og lite ambisiøse. Rektor fikk derfor et klart nei til ønsket om å justere ned kravene til publiseringspoeng. Styret skjerpet også kravene til karakterpoeng for primærsøkere.

Rektor Torbkjørn Digernes fikk nei til nedjustering av kravene til publiseringspoeng. Her i samtale med styreleder Marit Arnstad, med prorektor Kari Melby i bakgrunnen.

Da styret skulle ta stilling til strategi og bevilgning for 2010 under torsdagens styremøte, var det særlig forslaget om å justere ned på målet for antall publikasjonspoeng per vitenskapelig ansatt som skapte engasjement.

Langt unna mål
Det viser seg nå at ambisjonen om å nå 1,84 poeng i 2009 ikke blir nådd. Resultatmålet på 2,4 prosent for neste år som er satt i strategidokumentet 2020 anses også som lite sannsynlig. Dette er bakgrunnen for forslaget om at målet settes ned til 1,8 poeng for 2010.

FAKTA

Strategiplanen * Strategiplanen med resultatmål er forankret i NTNUs visjon om å være internasjonalt anerkjent som et fremragende universitet i 2020. * I strategidokumentet NTNU 2020 – Internasjonalt fremragende er det definert overordnede mål innenfor forskning, utdanning, formidling, nyskapning og organisasjon og ressurser. * For disse er det igjen definert målområder med tilhørende indikatorer. * Resultatmål fastsettes årlig ved å tallfeste indikatorene. Det var dette som ble gjort på torsdagens styremøte. * De fem målområdene er vitenskapelig publisering, doktorgrader, eksternfinansiering, utdanningskvalitet og kjønnsbalanse, samt vitenskapelige stillinger.

- Det er defensivt å redusere måltallene fordi vi ikke greier målene. Måltallene har vært motiverende, og å redusere det er en passivisering, sa Kristin Dæhli, som også viste til at det også er grunn til å opprettholde denne produksjonen fordi det inngår som grunnlag i universitetets finansieringssystem.

Prorektor for forskning, Kari Melby repliserte at forslaget var et resultat av det fakultetene har satt opp.

-Det er litt smak og behag om man vil sette opp et mål man ikke klarer å nå, eller om man vil justere det ned. Et for høyt mål kan også virke demotiverende, sa Melby.

-Defensivt
Både Karin Röding, Anne Kristine Børresen, Ådne Cappelen, Bjarne Foss og Helge Holden erklærte seg enige i at NTNU signaliserte en defensiv holdning med å justere kravene ned.

- Jeg synes å velge et tall som 1,84 virker defensivt, la oss i allefall høyne til 1,9, sa Morten Loktu, men han fikk ikke gehør for det hos styreleder Marit Arnstad, som mente styret måtte velge et tall det kunne forholde seg til og som hadde en forankring et sted.

Det endte med at styret vedtok rektors fremlegg til strategi og bevilgning, men at målet på 1,84 publiseringspoeng videreføres.

Skjerper karakterkrav
Styret mente også forslaget om å øke gjennomsnittlig karakterpoengsum til 4,45 for primærsøkere var for beskjedent. De to siste årene har det vært en økning her, og for 2009 kommer NTNU svært godt ut sammenlignet med øvrige universiteter. Utgangspunktet for forslaget er at NTNU dermed ligger på et relativt høyt nivå og det vil bli vanskeligere å øke etter hvert. Styret mente imidlertid at NTNU burde være mer offensive og høynet kravet til 4,47.

Kristin Dæhli, Helge Holden og Ådne Cappelen var blant kritikerne av hva de oppfattet som slappe og uambisiøse delmål.

Vanskelig kjønnsbalanse
Kjønnsbalanse er et annet område der NTNU ikke har nådd sine ambisjoner. Målet for 2009 var at 44 prosent av nytilsatte i stillinger som krever doktorgrad skal være kvinner. Det ser ut til at andelen blir liggende på 37 prosent. Det er vesentlig bedre fjoråretes 24 prosent, men langt unna det ambisiøse målet i strategidokumentet 2020 som sier at halvparten av nyansatte i slike stillinger skal være kvinner i 2010. Rektoratet foreslår at resultatmålet for neste år blir 44 prosent, noe styret sluttet seg til.

Av Sølvi W. Normannsen (tekst og foto)