Danmark: Anbefaler mer frihet til universitetene (8.12.09, 07:20)

Et internasjonalt panel har gått gjennom virkningene av store universitetsreformer de siste årene, ikke ulike de Norge står overfor i dag: Panelet skriver ut en resept på mer autonomi.

Fra framleggelsen av ekspertenes rapport: Peter Maasen, UiO og Agneta Bladh, Høgskulan i Kalmar. Foto: Sune Engel Rasmussen, Universitetsavisen, Københavns Universitet.

Danmark fikk ny universitetslov i 2003, i tillegg til gjennomgripende fusjoner i 2007. Det er på bakgrunn av disse reformene at en gruppe av uavhengige, internasjonale eksperter har gransket den danske akademiske tilstanden.

Panelet har sett på flere ”norske” problemstillinger: Handlingsrommet, ansattes medbestemmelse, den akademiske friheten, i tillegg til effekten av fusjoner.

”Høytillitsstrategi”
Samtidig med at Folketinget har økt bevilgningene betraktelig de senere år, opplever universitetene seg fanget av detaljregulering fra myndighetene som bremser på den autonomien som myndighetene selv ønsker universitetene skal ha.

Panelet – som har inkludert Peter Maassen ved Universitetet i Oslo – anbefaler en ”høytillitsstrategi”: Politiske myndigheter bør begrense seg til å definere sine overordnede ønsker for hva universitetene bør prioritere, og overlate gjennomføringen til institusjonene selv.

- For tidlig å si
I 2007 ble universiteter fusjonert, og sektorinstitutter slått sammen med faglig relevante universiteter. Hensikten var å styrke dansk forskning og undervisning i den internasjonale konkurransen.

Ekspertene sier seg enig i tankegangen, men mener det har gått for kort tid siden sammenslåingene til at fornuftige erfaringer kan trekkes.

I konflikt med forskningsfriheten
Universitetsloven av 2003 inneholder en paragraf om instituttlederes instruksjonsrett, hvor man kan pålegge en forsker ”et bestemt stykke arbeid”, som avisen kaller det. Dette kan komme i konflikt med den akademiske friheten, mener ekspertene.

Panelet anbefaler, enten å endre lovteksten, eller presisere forskriften på dette punktet. Den akademiske frihet må være garantert innenfor rammene for vitenskapelig kvalitet, de økonomiske og institusjonelle begrensningene som forskeren arbeider under.

Føler seg ikke hørt
Mange danske forskere har vært kritisk til evalueringen – både før rapporten forelå, og etter at den ble offentliggjort sist torsdag.

Forskerne har ikke følt seg hørt i prosessen, ekspertpanelets mandag har vært for snevert, og ekspertene har tatt alt for lett på spørsmålet om forskningsfriheten, ifølge Universitetsavisen ved Københavns universitet.

Evalueringen vil nå bli send ut på en høringsrunde for kommentarer til anbefalingene i rapporten, ifølge det danske Videnskabsministeriet.

Relevant for Norge, mener skoleforsker
- Særlig problemstillinger rundt autonomi og medbestemmelse er relevante for norsk universitetssektor, mener professor ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet i Oslo, Peter Maassen.

Danmark har skapt en tydeligere arbeidsdeling mellom universiteter og høyskoler. Universitetene er slått sammen med instituttsektoren, og ikke med høyskolene. Man skiller klarere mellom forskning og forskningsbasert undervisning, og høyskoleutdanning. Man har i større grad tenkt spissede universiteter, framfor breddeuniversiteter. Det har vært en tverrpolitisk enighet om en globaliseringsstrategi i det danske Folketinget, og bevilgningene har økt merkbart, særlig i form av frie midler, ifølge Maassen.

Professorale millionlønninger
Hensikten med de danske reformene er å styrke Danmark i den internasjonale konkurransen. Som ledd i dette er det tillatte lønnsspennet for professorer dramatisk liberalisert. To millioner danske kroner er i dag topplønn. (Den norske er under halvparten.) Danske universiteter besøkte nylig USA for å prøve å lokke ettertraktede forskere over Atlanteren.

Denne typen konkurranseskjerping ser man i flere europeiske land, mener Maassen. Han har inntrykk av at reformene i Danmark allerede har satt positive spor: Danmark gjør det merkbart bedre innen EUs 7. rammeprogram enn Norge.

Anbefaler ekspertpanel
- Norge har tapt vel mye terreng de senere år. Vi opplever en viss realvekst i overføringene, vi øker på produksjon, men vi taper på toppforskning sammenlignet med naboland, sier skoleforskeren.

Maassen anbefaler forsknings-Norge en uavhengig evaluering på linje med Danmarks. Han synes Tora Aaslands nylig nedsatte utvalg for å se på sektorens handlingsrom som altfor defensivt og smalt.

Norge: – Institusjonenes handlingsrom er en av de viktigste forskningspolitiske sakene vi står overfor i dag.

Av:Tor H. Monsen