Bachelorgraden
Fungerer dårlig - feil å legge ned (9.12.09, 07:35)

Det er enighet om at allmentilstanden er heller dårlig, og nå går ordskiftet om den skal hjelpes til et bedre liv eller om den likegodt bør legges død. Debatten om bachelorgraden har blusset opp igjen.

Prorektor Berit Kjeldstad mener det er feil å legge ned bachelor-graden.

Studieløpet mangler god nok dybde, jobbmulighetene er noe utydelige, og frafallet er større enn man ønsker. Utfordringene rundt den akademiske bachelorgraden står i kø, men prorektor for utdanning ved NTNU, Berit Kjeldstad, mener det blir for lettvint å legge den ned slik enkelte nå tar til orde for. Kjeldstad mener det nå tas grep som vil styrke og tydeliggjøre det treårige studieløpet.

Rendyrke 5-årige løp?
Det var under et seminar ved Universitetet i Oslo nylig, at utdanningsforsker Per Olav Aamodt ved NIFU Step kom med innspill om hvorvidt graden like godt kunne legges ned, til fordel for rendyrking av femårige studieløp. UiOs rektor Ole Petter Ottersen sa deretter til Teknisk Ukeblad at utspillet var spennende og interessant.

I kjølvannet av dette har diskusjonen blusset opp i flere medier. Også generalsekretær Kåre Rygg Johansen i Tekna, har sansen for idéen.

Få i relevant jobb
I vår kom

NIFU Step-rapporten som konkluderte med at bachelorgraden fungerer dårlig som selvstendig grad, fordi den i liten grad gir adgang til arbeidsmarkedet. Av undersøkte kandidater ved de fire største universitetene, var bare 13 prosent i relevant arbeid et halvt år etter endt bachelorgrad. Bare 15 prosent har bachelor som høyeste utdanningsmål, mens åtte av ti mener det er nødvendig å ta utdanning ut over denne graden.

Overfor Aftenposten advarer Ivy league-professor Espen Eckbo ved Tuck School of Business mot å legge ned bachelorgraden. BI-rektor Tom Colbjørnsen mener en nedleggelse vil marginalisere Norge i et internasjonalt utdanningsmarked. BI-rektoren mener det grenser til sløsing med arbeidskraft dersom alle måtte ta fem år før de «slipper ut» i jobb.

Sliter med frafall
Prorektor Berit Kjeldstad mener også at et løp med tre pluss to år er bedre. Et femårig løp ville også skape ulemper i forhold til nasjonal og internasjonal mobilitet. - -Bologna-prosessen legger føringer for tre pluss to år, og vi følger den, sier Kjeldstad.

Nesten 40 prosent av studentene ved NTNU går 5-årige masterprogrammer. Det er den høyeste andelen av breddeuniversitetene. Kjeldstad sier at det ikke dermed er en god tanke å gjøre alle program om til femårige studieløp.

Ved NTNU er det en utfordring med frafall og at gjennomstrømmingen varierer sterkt mellom ulike programmer.

- Når studentene starter på treårige løp, er de gjerne ikke så bevisste hva de vil. En del finner etter hvert ut at de ikke ønsker å fullføre løpet. Det er ikke dermed noe galt med bachelorprogrammet, sier Kjeldstad.

Selv om frafallet er større enn ønsket , og jobbmulighetene ikke er like tydelig , mener hun det blir for lettvint å legge ned den akademiske bachelorgraden. Om det bare fantes femårige løp, blir det nødvendigvis ikke lettere for studenten å vite hva hun vil ta mastergrad på, understreker hun.

FAKTA

Bachelor *Bachelor tildeles etter tre års studier eller 180 studiepoeng. Graden brukes i mange lang, primært i den engelsktalende verden. *Som resultat av Bologna-prosessen tok flere, ikke-engelsk-talende land, også Norge i bruk benevnelsen «bachelor». * I Norge ble ny gradsstruktur innført i 2003, i forbindelse med Kvalitetsreformen. * Ett av målene med dette var å gjøre den nye bachelorgraden til en mer selvstendig yrkesutdanning enn cand.mag.

Avventer rammeverk
Prorektor advarer dessuten mot å gjøre drastiske grep, før det såkalte kvalifikasjonsrammeverket er på plass. Dette er et pålegg fra Kunnskapsdepartementet, der lærestedene i sterkere grad skal definere læringsmål og læringsutbytte for alle studieprogram.

- Det er en utfordring å lage det for den akademiske bachelorgraden. Jeg har stor tro på at mål og utbytte etter hvert blir tydeligere, både for fagmiljøene og studentene. Da reduseres usikkerheten, frafallet går forhåpentlig ned mens gjennomstrømmingen vil øke, sier Kjeldstad.

Frist for å implementeres rammeverket er 2012. Pilotprosjekter er i gang allerede. Berit Kjeldstad mener allikevel det er nært nok i tid til at det ikke er riktig å ta opp diskusjonen rundt bachelorprogrammene nå.

Studenttinget vil styrke
I høst kom Studenttinget med flere konkrete forslag til hvordan NTNU kan styrke bachelor som en selvstendig grad –samtidig som den akademiske kvaliteten bevares. Avtroppende studenttings-leder Bjørnar Kvernevik understreker at dette er helt avgjørende, skal graden ha en nytte ut over kun å være forløpet til en mastergrad.

- Styrkes ikke kvaliteten, har ikke graden livets rett, hevder Kvernevik. Blant Studenttingets forslag var at alle studenter skal få mulighet til å gjøre et større selvstendig arbeid, eksempelvis en bacheloroppgave, et større lab-prosjekt eller et annet sluttprodukt.

- Vi ønsker at studentene i større grad skal produsere kunnskap, i stedet for bare å konsumere, sier Kvernevik.

Bedre oppfølging
Det ble også tatt til orde for bedre oppfølging i form av rådgiving og karriereveiledning, samt at NTNU burde opprette arbeidslivspaneler ved alle fakultet.

- Samarbeid og bedre dialog med arbeidsgivere kan sette fokus på hva samfunnet for øvrig trenger fra kandidater ved universitetene. Det kan få frem eventuelle mangler i utdanningen, i forhold til behov, mener Kvernevik.

Studentene ønsket også mer dybde i graden, og at universitetet i sterkere grad burde fylle opp med relevante emner.