MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

ZERO EMISSION BUILDINGS:
Nullutslipp til 280 millioner (11.12.09, 07:11)

Professor Anne Grete Hestnes har forsket på energibruk i bygg i 30 år, og skal nå lede den største enkeltsatsingen på området noensinne.

Glad senterleder Professor Anne Grete Hestnes skal lede ZEB-satsingen. 280 millioner kroner står til disposisjon de neste åtte årene for forskning på energieffektive teknologier og byggløsninger.
Siste ZEB-kontrakt er på plass, 280 millioner kroner ligger i forskningspotten og nå samler Hestnes troppene som skal forske frem grønnere bygg.

Med Fakultet for arkitektur og billedkunst som base, skal det forskes på energieffektive byggløsninger og -teknologier for godt over en kvart milliard kroner de neste åtte årene.

Professor Hestnes nøler ikke med å kalle The Research Centre on Zero Emission Buildings (ZEB), en gigantsatsing.

- I min verden har det aldri vært gjort noen større enkeltsatsing på energibruk i bygg i Norge, sier Hestnes, som skal lede senteret.

Målet er å utvikle konkurransedyktige produkter og løsninger for eksisterende og nye bygninger, som totalt sett ikke fører til utslipp av klimagasser i et livsløpsperspektiv.

Samler troppene
15-20 Stipendiater vil jobbe på heltid, i tillegg kommer forskere ved fakultetet og Sintef Byggforsk, samt folk fra de i alt 18 industripartnerne som 4b2100345204a8.72819383 er med og finansierer satsingen. I det nye forskningssenteret deltar materialteknologer, energiteknologer, bygningsteknikere, arkitekter og sosiologer. Også noen av verdens fremste universiteter deltar, som kinesiske Tsinghua, tyske Fraunhofer, svenske Chalmers og amerikanske MIT.

- Utfordringen er å få alle disse til å jobbe som et team. Det er en krevende, men morsom utfordring. Vi er veldig enige om felles mål, men med så mange involverte må troppene holdes samlet slik at vi ikke ender opp med en rekke enkeltprosjekter, sier Hestnes.

Arbeidet skal konsentreres om fem store arbeidspakker, som alle avhenger av hverandre. Det går blant annet på avanserte materialer, energiforsyning og tekniske installasjoner, bruk, drift og implementering.

40 prosent-sektorenbr> ZEB er ett av åtte nye forskningssentre for miljøvennlig energi, som ble opprettet som et resultat av klimaforliket i Stortinget.

Professor Hestnes er opptatt av at energieffektivisering i bygninger, kombinert med økt bruk av fornybare energikilder, både er mer kostnadseffektivt og mer miljøvennlig enn å produsere ny energi. En kilowattime spart energi tilsvarer mer enn to kilowattimer produsert energi.

FAKTA

Fremtidens bygg
* I tillegg til å være svært energieffektive og CO2-nøytrale, skal bygg og løsninger oppfylle en rekke kriterier for å være konkurransedyktige:
* Innemiljøet skal være sunt, komfortabelt og fleksibelt I forhold til endringer i brukers ønsker og behov.
* Skal være kostnadseffektive, og lønnsomme –både for produsenter, byggherrer og samfunnet som helhet.
* Skal være arkitektonisk attraktive, enkle å oppføre, bruke, drifte og vedlikeholde.
* Skal sette minst mulig avtrykk på miljøet i et livsløpsperspektiv; under produksjon, oppføring, bruk og riving.
* Skal være robuste i forhold til varierende klimaforhold, og i forhold til fremtidige klimaendringer.

Byggebransjen omtales ofte som ”40 prosent-sektoren” i miljøsammenheng, fordi 40 prosent av all materialbruk er knyttet til bygninger. Samtidig anslår man at bygninger svarer for om lag 40 prosent både av all energibruk globalt, og av alle klimagassutslipp.

Burde fått mer
- Når det er så mye å hente på energibruk i bygninger, da skulle det bare mangle at det ikke blir satset store midler også her – slik det blir på ny teknologi. Det er stor enighet om at det er på dette området det er mest lønnsomt og at det er her man kan ta en stor andel av kuttene som skal til, sier Hestnes, som jobber ved Institutt for byggekunst, historie og teknologi.

Professoren legger ikke skjul på at hun helst hadde sett at en betydelig større andel av satsingen i kjølvannet av klimaforliket nettopp hadde gått til bygg.

Attraktiv ny master
Fakultet for arktitektur og billedkunst varslet nylig at det opprettes et nytt internasjonalt masterstudium i bærekraftig arkitektur fra høsten. Studiet skal gi en høy kompetanse på design av driftseffektive bygninger med lave klimagassutslipp i et livssyklusperspektiv. Dette må også sees i sammenheng med ZEB. Flere måneder før søknadsfristen løper ut er det allerede innkommet over 80 søknader til 15 plasser. Miljøet ved fakultetet mener både ZEB og utviklingen av bydelen Brøset i Trondheim som lavutslippsområde, vil bidra til at NTNU og Trondheim trekker til seg kompetente forskere og praktikere i lang tid fremover.

Av Sølvi W. Normannsen