STEMPLING
Noen kan slippe, mener rapport (16.12.09, 07:51)

Et utvalg med representanter for de største universitetene i landet har sett på mulighetene for å unngå stemplingsuret. Én utvei er å definere forskere som ”særlig uavhengige”. Andre vitenskapelige må kanskje finne seg i å stemple.

FAKTA

RAPPORTEN Rapporten fra arbeidsutvalget skisserer tre kategorier av vitenskapelig ansatte i forhold til behovet for å stemple arbeidstid: De uavhengige : Ledende, eller særlig uavhengige, stillinger med unntak i arbeidsmiljøloven. Trenger ikke stemple. Vil ofte gjelde professorer og andre med stor frihet til å disponere egen arbeidstid. Stemplerne: Ansatte med varierende arbeidstid, som for eksempel avtale om fleksitid. Arbeidstid er ikke forutsigbar for arbeidsgiver, og alminnelig arbeidstid må registreres. Hvilke grupper av vitenskapelig ansatte som må stemple, sier ikke arbeidsutvalget noe om. De uproblematiske: Ansatte med fast og avtalt arbeidstid. Trenger ikke stemple. For alle grupper gjelder det at overtid skal være kontrollerbart og avtalt med arbeidsgiver. Inn- og uttid må registreres.

Arbeidstaker- og arbeidsgiversiden har stått sammen i sin motstand mot Kunnskapsdepartementets krav om at forskere må finne seg i å registrere alminnelig arbeidstid.

I september nedsatte universitetene i Trondheim, Bergen, Oslo, Stavanger og Tromsø et felles arbeidsutvalg som skulle forsøke å finne et kompromiss på noe som så ut til å bli en fastlåst situasjon.

Departementets tidsfrist står fast: Innen nyttår må universitetene og høyskolene ha på plass systemer for tidsregistrering.

”Ledende eller særlig uavhengig stilling”
For å unngå at forskere mister noe av sin ”frihet”, ser universitetene for seg en tredeling av arbeidstakerne (se boks). Arbeidsutvalget har begrenset seg til å vurdere vitenskapelige stillinger. Førstestillinger vil kunne defineres som lederstillinger eller som ”særlig uavhengige”. Dette er stillinger med et unntak i arbeidstidskapitlet i Arbeidsmiljøloven som unntar fra normalt regulert arbeidstid og fra de fleste overtidsbestemmelser. Dermed blir stempling overflødig.

Arbeidsutvalget har konsultert professor i arbeidsrett, Stein Evju. Han mener forskere normalt faller inn under betegnelsen særlig uavhengige, siden den dominerende delen av arbeidstiden brukes til fri forskningsrelatert aktivitet etter eget forgodtbefinnende. Universitetet i Oslo har bedt jussprofessoren om en egen juridisk betenkning på dette spørsmålet.

Et av skjærene i sjøen er Arbeidstilsynet, som allerede har signalisert at unntaket er mye misbrukt i norsk arbeidsliv. Et annet at unntaket om særlig uavhengig stilling skal vurderes i hvert enkelt tilfelle, noe som er en nærmest uoverkommelig oppgave blant tusenvis av forskerstillinger.

Bortfall av Særavtalen gir hodebry
Universitetene har ikke lagt skjul på sin motvilje mot alminnelig stempling for vitenskapelig ansatte. Arbeidsgruppen har fått i oppgave å formulere mulige veier utenom som er spiselige for både departement og for ens egne forskere.

” Det bør inngås tariffavtale om unntak fra arbeidstidskapitlet for bestemte stillingsgrupper”

En ny type ”særavtale” for sektoren – begrenset til å gjelde arbeidstid – er en mulig flokeløser, får Universitetsavisa opplyst fra informert hold. Denne løsningen er imidlertid ikke nevnt i rapporten. En ny særavtale vil kunne bli oppfattet som et forsøk på utsetting av problemstillingen på ubestemt tid.

Rektorene møtes til rådslaging
Med to uker til nyttår er det utenkelig at ansatte vil bli møtt av stemplingsuret første arbeidsdag i nyåret. Etter det Universitetsavisa erfarer, er universitetenes ”arbeidshypotese” at førstestillinger er å betrakte som særlig uavhengige fram til sektoren får andre signaler.

De fem universitetsrektorene skal møtes denne uken for å diskutere rapporten og forberede innspurten i denne symbolladede saken.

Av:Tor H. Monsen