MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

UBIT TAR DEN DIGITALE BØLGEN
Femdoblet antall e-bok titler (18.12.09, 07:33)

Universitetsbiblioteket i Trondheim (UBIT) har mer enn femdoblet antall e-bok titler i år, til 260 000 titler. Samtidig er andelen tidsskrifter i elektronisk form passert 90 prosent, og vil fortsette å øke. - Dette har en enorm betydning, sier Eli Løfaldi (bildet) ved Institutt for moderne fremmedspråk.

Digital styrke. Bibliotekdirektør Lisbeth Tangen og seksjonssjef Arnt Dragsten mener UBIT har vært tidlig ute på digitalisering. Dette skyldes mye teknologifagene ved NTNU som har gått foran på området, mener de to. Nå er de svært glade for å ha tilført ECCO –Eighteenth Century Collection Online- som en stor ressurs til humaniora-miljøet.
Den digitale bølgen skyller over landets universitetsbiblioteker, men mye tyder på at overgangen fra papir til elektronisk form skjer med ekstra kraft ved UBIT.

UBIT abonnerer på rundt 15 000 elektroniske tidsskrifter. Det utgjør mer enn 90 prosent av den totale tidsskriftsmassen ved biblioteket. For fem år siden var forholdet presist omvendt. Til sammenligning er andelen ved Universitetsbiblioteket i Bergen 80 prosent.

Og andelen skal videre opp i Trondheim, i følge bibliotekdirektør Lisbeth Tangen.

- Digitaliseringen gjør at alt er blitt mye mer tilgjengelig. Vi ønsker å være med på å legge til rette for at forskere og studenter skal få benytte de mulighetene som finnes, sier bibliotekdirektøren.

Digitalt koster dyrt
De elektroniske avtalene koster mer enn papir-avtalene. Til forskjell fra det trykte ord, legges det moms på når ordene publiseres i elektronisk form. Begrunnelsen er at det som er tilgjengelig elektronisk, rent avgiftsmessig defineres som en tjeneste.

Dette utgjør mange millioner kroner årlig for universitetene. I tillegg domineres markedet av noen få, store forlag, som nederlandske Elsevier og tyske Springer.

- De tar seg svært godt betalt, markedet fungerer ikke helt normalt, og prisøkningene er gjennomgående systematisk høyere enn det man ser ellers, mener Tangen.

For å stå sterkere har de norske universitetsbibliotekene gått sammen om å forhandle. Allikevel mangler de fortsatt forhandlingstyngde i forhold til tøffe, internasjonale forlagskjemper.

-Dette koster, men det er ikke noe alternativ. Vi må bare forholde oss til at utviklingen går i denne retningen, selv om vi altså får mindre for pengene enn vi gjorde før, sier UBIT-direktøren.

Brukes mer
I 2008 ble det gjort 800 000 nedlastinger av Elseviers Science Direct-base for teknisk og medisinsk forskning ved UBIT. Bruken er økende, i følge seksjonssjef Arnt Dragsten. Forlaget Springer melder nå om at nedlasting av bokkapitler er like høyt som nedlasting av vitenskapelige artikler. Det er spesielt studenter som sørger for denne økningen, mener Dragsten.

Dragsten sier forlagene lenge satt på gjerdet, men nå er de store kommet for fullt. Mektige Springer sier nå at hver bok er en e-bok, og utgir konsekvent alle nye titler i både trykt og digitalt format.

- Det pågår nå en revolusjon i forhold til tilgjengelighet. Alt legges inn i Google Books, opplyser Dragsten.

Titler som gies ut i 2010 er allerede tilgjengelige. Det gjelder blant annet en ny bok av professor Helge Holden ved Institutt for matematiske fag,

Ubehag rundt valuta-svingninger</br> Totalt bruker UBIT nærmere 52 millioner kroner på å kjøpe inn litteratur i år. Av dette går fire millioner kroner til bøker og tidsskrifter i papirformat, resten til digitale utgaver.

Innkjøpene betales i Euro og Dollar, og UBIT lå lenge an til å gå på en valutasmell på ni millioner kroner i år. Fullt så ille blir det ikke, men syv millioner kroner svir hardt det også. Fjorårets største faktura, på 16 millioner kroner ble betalt på årets siste dag, da Euroen lå på sitt høyeste noen sinne.

- Det er en fryktelig ubehagelig side ved driften vår. Det er problematisk at dette er så uforutsigbart. Vi har heldigvis fått lagt inn en usikkerhetsmargin som fanger opp dette i budsjettet, sier bibliotekdirektør Lisbeth Tangen.

Enormt 1700talls-løft
Ved inngangen til 2009 lå det 50 000 e-bok titler i UBIT. I løpet av året er det kommet til 210 000 titler til, slik at det nå tilbys 260 000 titler totalt. Den samlede prislappen er 3,6 millioner kroner, eller rundt 14 kroner per tittel.

Det gjeveste av alle innkjøpene så langt, ECCO, har vært tilgjengelig i bare et par uker. Bak akronymet finner vi Eighteenth Century Collection Online, som inneholder ikke mindre enn 186 000 titler med 1700-talls litteratur.

- Det dekker stort sett alt som er gitt ut i England og Amerika i denne perioden. Det er et fundamentalt kildemateriale, som vi er kjempeglade for å kunne tilby. Vi håper også mange andre faggrupper kan oppdage det, sier Harald Bøhn, som leder Seksjon for humaniora og samfunnsvitenskap ved UBIT.

Revolusjon i jobbhverdagen
Førsteamanuensis Eli Løfaldli ved Institutt for moderne fremmedspråk er en av dem som gleder seg stort over UBITs siste storinnkjøp.

- Det betyr enormt mye. For oss som bruker dette, er det en revolusjon i arbeidshverdagen Det heter seg nå, at et universitet som ikke har dette verktøyet setter et B-stempel på seg selv. Vi er svært glade for at UBIT har satset på det, sier Løfaldli som nettopp har britisk 1700 talls-litteratur som spesialfelt.

Nå har alle umiddelbar tilgang til et ekstremt omfangsrikt primærmateriale. Sidene er skannet inn, slik at utseende og uttrykket i originalene er bevart. Og det beste av alt, i følge Løfaldli; Det hele er gjort søkbart.

- Det betyr at det ikke lenger blir mer eller mindre tilfeldig hva du kommer over. Det åpner for eksempel for en helt annen –og sikrere- måte å teste ut hypoteser på, mener hun.

I sin phd-avhandling tok hun for seg engelske 1700 talls-imitasjoner av Miguel de Cervantes´ Don Quijote, med utgangspunkt i utgivelser av forfatterne Henry Fielding og Richard Graves. Til å begynne med var tilgang på materiale vanskelig –om det var tilgjengelig i det hele tatt.

Fra mikrofilm til tastetrykk
Noe fikk hun sendt til NTNU på mikrofilm fra Tyskland, som hun deretter måtte kopiere ark for ark. Etter hvert ble ECCO anskaffet ved Universitetsbiblioteket i Oxford, og i perioder reiste hun dit for å gjøre søk.

- Nå har jeg alt tilgjengelig her. Det jeg brukte en uke på å finne i England, tar meg en dag foran pcén, sier førsteamanuensis Eli Løfaldli. Hun er også opptatt av de store mulighetene som nå åpner seg for studenter. Basen er som et åpent hav. Den som dukker ned, har muligheter for å komme over skatter historien hittil har oversett.

- Det appellerer til den detektiv-greia i oss. ECCO byr på lukten av levd liv, her finner vi det som engasjerer oss som liker å holde på med gamle ting. Vi ser hvordan sidene så ut. Stoffet blir nært og bringes så mye mer til live enn det vi hittil har hatt tilgang til, sier førsteamanuensis Eli Løfaldli.

Av Sølvi W. Normannsen