God prognose for nivå 2-publisering (6.1.10, 07:15)

Vitenskapelig toppublisering ser ut til å øke på NTNU. En av tre registreringer i FRIDA er fra nivå 2-publikasjoner. Selv om dette tallet nok er for høyt, forventer bibliotekar Randi Tyse Eriksen framgang.

Randi Tyse Eriksen ved Dragvoll-biblioteket mener det er grunn til å forvente en oppgang, også i år. Foto: Tor H. Monsen.

Av nesten 2600 registreringer i forskningsdatabasen FRIDA med NTNU-forfatter, er en tredjedel monografier, antologier og artikler som i 2009 ble publisert i vitenskapens førstedivisjon.

- Tror på framgang
- Dette tallet er jeg usikker på. Men du kan trygt skrive at det ligger an til en oppgang fra tidligere år, sier Randi Tyse Eriksen, bibliotekar på Dragvoll og nyansvarlig for FRIDA-systemet og har den sentrale oversikten over hvor mange tellekantpoeng for publisering som tilfaller NTNU.

Hun tror det vil komme en del nivå 1-registreringer i dagene fram mot fristen 20. januar, og tvinge ned andelen på nivå 2.

Poeng er penger, og et poeng på nivå 2 kan teoretisk bety så mye som 50.000 kroner til vertsinstitusjonen. En stor andel av den offentlige bevilgningen til universitetene kommer fra resultatbasert omfordeling, inklusiv publisering.

NTNUs styre har vedtatt som strategisk mål at hver fjerde vitenskapelige publikasjon skal være på øverste nivå innen 2010.

FAKTA

STRATEGISKE MÅL: Resultatmål 2010 25 % av de nasjonale publikasjonspoeng 2,4 publikasjonspoeng per fast vitenskapelig stilling (unntatt rekrutteringsstillinger) 25 % av NTNUs publikasjoner på nivå 2 (Kilde: NTNUs strategidokument)

Overoptimistisk i fjor
Universitetsavisa var vel optimistisk med fjorårets prognose, som viste en 59-prosents stigning i antall publikasjoner .

Fasiten fortalte at NTNU økte med drøye syv prosent.

- Tellekantsystemet er en rimelig uoversiktlig materie. Hva som bli endelig godkjent, er usikkert. Et eksempel kan være en vitenskapelig monografi: Den kan ha vært utgitt tidligere; den kan være publisert på et forlag ennå ikke godkjent som vitenskapelig utgiver; eller den er en oversettelse, sier Tyse Eriksen.

NTNU ønsker uansett at mest mulig faglig arbeid blir registrert, men poenguttellingen er avhengig av mange faktorer.

Gode utsikter i år, også
Randi Tyse Eriksen har hentet ut tallene for 2009. Hun har ”silt ut” ikke-tellende arbeider, og sitter igjen med 2594. Dette tallet inkluderer automatiske registreringer gjennom blant annet den internasjonale publikasjonsdatabasen ISI, som allerede er delvis kvalitetssikret, og forskernes egenrapportering, som ikke er det. Det finnes erfaringsvis også en del dubletter skjult i registreringene, mener Tyse Eriksen.

Erfaring tilsier at mange drøyer til siste liten med denne ekstrajobben. Tyse Eriksen mener derfor at NTNU ligger godt an med totalen, i år som i fjor.

Vanskelig kategorisering
Bibliotekaren er imidlertid ikke fornøyd med hvordan FRIDA tvinger forskerne til å registrere en artikkel som enten vitenskapelig, eller som populærvitenskapelig. Ofte er det faglige arbeider - som ikke er fagfellevurdert - faller mellom kategoriene. Mange forskere velger da å registrere artikkelen som vitenskapelig i alle tilfellers skyld:

Formidling er uansett ikke poenggivende.

Av:Tor H. Monsen