KURSDAGENE
Øker trykket på CCS (8.1.10, 08:22)

Knapt noe land i verden bruker mer penger på karbonfangst og lagring (CCS) enn Norge. NTNU og Sintef er spydspisser i den nasjonale satsingen, men i global skala vil det knapt merkes om vi lykkes. Derfor øker Regjeringen trykket for å fremme CCS som internasjonalt klimapolitisk virkemiddel.

Nybrottsarbeid Statssekretær Robert Martin Kåss mener Norge er i ferd med å få gjennomslag når det gjelder CO2-håndtering. Her i samtale med ingeniør og seriegründer Helge Rossvoll.

-CO2-fangst og lagring er selve nøkkelen til å løse stadig mer alarmerende klimautfordringer, samtidig som vi fortsatt får dekket inn våre økende energibehov.

Det var hovedbudskapet til statssekretær Robert Martin Kåss i Olje- og energidepartementet, da han i går åpnet ”CO2-håndtering post-København” under Kursdagene. Her ble Norges rolle som CCS aktør belyst, og linjene trukket videre i et globalt perspektiv. I dag rykker teknologene og ekspertene på fangst, transport og lagring inn i R1 i Realfagsbygget.

Enormt dyrt nybrottsarbeid
Feltet CO2-håndtering er et gigantisk nybrottsarbeid. Usikkerhetsfaktorene er mange, og kostnadene enorme. Bare den mye omtalte månelandingen, testsenteret på Mongstad, er beregnet til 20-25 milliarder kroner. I 2009 og 2010 bruker Norge seks milliarder kroner på CCS.

Ureder - Utfordringene er store, usikkerhetsfaktorene mange. Men vi skal snu alle steiner for å få dette til, sa sjefingeniør Anne-Grethe Kolstad i SFT på gårsdagens konferanse

Målet er å fange CO2 i så stor skala, til en pris som kan konkurrere med prisen på CO2-kvoter. I dag spriker estimatene på rensekostnaden for et tonn CO2 i forhold til prisen på en utslippskvote, med flere hundre kroner.

Norge er helt i front på CCS-feltet i dag. Årsaken er at Statoil var tidlig ute med lagring. Selskapet har lagret millioner av tonn CO2 i Utsiraformasjonen under Sleipner-feltet gjennom 13 år. Det jobbes nå med løsninger for andre felt i Norskehavet og Barentshavet.

Nytt forum for lagring
- Nå ønsker vi å ta et skritt videre, ved å fange CO2 fra industri, gass- og kullkraftverk. Dette er mer krevende enn å separere CO2 fra naturgass. Ingen

Matnyttig I går var det åpning av ”CO2-håndtering post-København”. Dette er fjerde gang Tekna legger sin møteplass for oppdatering på feltet CO2-håndtering og teknologiutvikling til Kursdagene. I går ble Norges rolle som CCS aktør belyst, og linjene trukket videre i et globalt perspektiv. I dag rykker teknologene og ekspertene på fangst, transport og lagring inn i R1 i Realfagsbygget.

har erfaring i å gjøre dette i full skala, men vi har store forventninger i forhold til Mongstad, sa statssekretær Robert Martin Koss.

- Det er viktig å få resten av verden på at dette er en god måte å gjøre det på, og aksept på at andre kan gjøre det samme hos seg, understreket statssekretæren

Regjeringen har nå utarbeidet en internasjonal strategiplan for å promotere karbonfangst og lagring internasjonalt. Et nytt nasjonalt forum for CO2-lagring er opprettet. Gassnova og andre sentrale miljøer som jobber med lagringsspørsmål er med. Forumet hadde sitt første møte onsdag.

FAKTA

CCS -Karbonfangst og lagring • Målet med CCS er å skille CO2 fra en gass-strøm og hindre utslipp. • De største kildene til CO2 er kraftverk, fabrikker med fossilt brensel og prosessindustri. • Utslippene skal hindres ved å lagre CO2 i geologiske reservoar. • Utfordringene er knyttet til teknisk usikkerhet, økonomisk gjennomførbarhet; lovgivning og miljømessige påvirkninger.

- Satsingen på CCS koster enorme summer, men Norge kan bidra til å gjøre en forskjell. Vi ser nå at flere og flere land fatter interesse for det vi gjør, sier Kåss til UA.

Avhengig av forskerne
Han understreker at vi er helt avhengig av forskningsmiljøene ved NTNU og Sintef. Han kaller dem pådrivere, og viser til at disse er verdensledende på flere områder innen miljøvennlig energiproduksjon. Nå er det helt avgjørende å få tiltakskostnadene ned.

- Til det trenger vi forsknings- og utdanningsmiljøene. Vi opplever helt klart at andre land lytter til oss nå. USAs energiminister har vært her og lyttet til forskerne, det internasjonale energibyrået har satt fokus på fangst og lagring. Det er ikke tvil om at det forskningsmiljøene i Norge gjør er relevant for resten av verden, sier Kåss.

Han er skuffet over resultatene fra København, og kaller dem lite ambisiøse.

FAKTA

Derfor går Norge foran -Har opprettet selskapet Gassnova (2007), som skal forvalte statens interesser knyttet til CO2-håndtering med fangst, transport og lagring. - Satsingen på Teknologisenter Mongstad som står ferdig om to år. Ingen andre land har satt spaden i jorda for slike prosjekter. - Satser på løsninger for hele verdikjeden: Fangst, transport og lagring. -Det jobbes med et juridisk regelverk, som sikrer miljømessig forsvarlig lagring av CO2. -Climit-programmet, som går på kommersialisering av kraftproduksjon med CO2-håndtering. -Etablert åtte nye Forskningssentre for miljøvennlig energi.

- Man kan si mye negativt om klimatoppmøtet, men det er tross alt positivt at diskusjonen om man skal gjøre noe er forbi. Nå diskuterer man hva man skal gjøre, og hvordan byrden skal fordeles.

Klimakur 2020
I forlengelsen av Klimaforliket i Stortinget, har Statens Forurensningstilsyn (SFT) fått i oppdrag å utrede en klimakur for Norge. Innen 2020 skal de norske utslippene av klimagasser reduseres med 17 millioner tonn, og etatsgruppen skal vurdere virkemidler og tiltak for å oppfylle dette klimamålet. Utredningen legges frem 16. februar.

- Sluttproduktet skal danne grunnlag for beslutninger. Vi har laget utredninger før, som har havnet i skuffer. Nå er det et annet klima for klimautredninger. Alle må på klimakur, sa sjefingeniør Anne-Grethe Kolstad i SFT på gårsdagens konferanse

Internasjonal pådriver
Avdelingsdirektør Tone Skogen i Olje-og Energidepartementet understreket at det er en lang vei å gå i forhold til CCS, og at feltet har en mengde ubesvarte spørsmål.

FAKTA

Vertskal med ambisjoner - BIGCCS Centre er ett av de åtte nye forskningssentrene for miljøvennlig energi. - Sintef og NTNU er vertskap, for 26 partnerne fra 8 nasjoner. - Skal bidra til å virkeliggjøre fullskala CO2-håndtering fra fra kraftproduksjon og industri. - Skal utvikle løsninger som gir minst 90 prosent CO2-fangst, og halvere dagens kostnadsnivå. - Skal gi grunnlag for å vurdere og kvalifisere lagre, og anslå lagringskapasitet i Norge og Europa. - Har et utdanningsprogram med 18 PhD of 8 post doc. - Konsortiet dekker Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. - Ledes av klimadirektør Nils A. Røkke.

- Den nasjonale satsingen er grunnlaget for at vi skal spille rollen som internasjonal pådriver. Det at vi bruker seks milliarder kroner i fjor og i år på dette, forteller at vi mener alvor, sa Skogen.

Også hun understreket at CCS må realiseres i internasjonal sammenheng, om vi skal lykkes.

- Greier vi ikke å få andre land til å være med på å sette CCS på dagsorden, har det vi gjør her hjemme begrenset nytte, mente Skogen.

Avdelingsdirektøren viste til at CCS fortsatt er nesten ukjent ute. Derfor har regjeringen utarbeidet en internasjonal strategi for å fremme CCS som et viktig, internasjonalt klimapolitisk virkemiddel. Norge er med i flere internasjonale samarbeidsforum, og jobber for at internasjonale klimaavtaler anerkjenner og intensiverer karbonfangst og lagring.

Sølvi W. Normannsen