STUDENTDRAPET
”Vi må våge tilliten” (14.1.10, 07:48)

Den avdøde musikkstudenten Linn Sandtrøens nærmeste familie, venner, medstudenter, ansatte og ledelse ved NTNU var samlet til minnestund i går kveld.

- Vi kan tenne lys til minne om Linn, som en bønn, for oss som skal leve videre. Når ordene ikke strekker til, skinner lysene som et tegn på noe som peker ut over sorgen her og nå, sa studentprest Birte A. Gresseth.

Linn Sandtrøen ble funnet drept på studenthybelen sin på Kalvskinnet torsdag i forrige uke. Musikkstudentens nabo, en 24-år gammel mann som også er NTNU-student, er varetektsfengslet og siktet for drapet.

Den dypt tragiske hendelsen har gitt en særdeles tung start på vårsemesteret. Flere representanter for universitetsledelsen deltok på minnestunden i Orgelsalen i Olavshallen i går kveld.

Advarte mot frykten
I sitt felles minneord advarte studentprestene, Birte A. Gresseth og Gyrid Gunnes, mot å la en så brutal hendelse slå sprekker i den grunnleggende tilliten mellom mennesker. De fremholdt at etter drapet på Linn, er det ikke bare er sorgen som gjør noe med oss.

- Også selve evnen til å ha tillit til livet og til hverandre rammes. Men på tross av at det grufulle som har skjedd utfordrer nettopp dette, må vi ikke slutte å våge denne tilliten, sa Gyrid Gunnes.

Hun sa videre at hele vår tilværelse hviler i erkjennelsen av at vi bærer hverandre i hverandres hender.

Til familien sa førsteamanuensis Irene Bergheim ved Institutt for musikk at det er mange som sørger med dem. - Midt i dette tunge mørket, står Linn for meg som noe lyst og godt, sa Bergheim.

- Vi er alle båret i en gjensidig tro på at vi kan stole på hverandre, at ordene våre, og ansiktene vår snakker sant om og til hverandre, sa studentpresten, som viste til at i tilværelsen på studentboliger er dette ekstra akutt.

-Våg tilliten
- Man bor tett sammen, man spiser middag på det samme kjøkkenet, man får plutselige og intense vennskap. Man fester sammen mennesker man ikke kjenner godt fra før av. Man inviteres til å prate på hverandres hybel, sa Gunnes, som understreket:

- Vi som er her, vi skal leve videre. Vi må våge tilliten til å ta vare på hverandre, og at andre kan ta vare på oss. Særlig i dagene og ukene som ligger fremfor oss. Vi må våge tilliten til at vi kan fortsette å bo tett sammen, spise sammen, kaste oss ut i relasjoner som er uforutsette, umiddelbare og sårbare.

”Meningsløst og ufattelig”
Det var damekoret EMBLA, som Sandtrøen også har vært medlem av, som innledet minnestunden under sin dirigent Norunn Illevoll Giske.

Rektor Torbjørn Digernes holdt en kort minnetale, der han kalte det som har skjedd en meningsløs og ufattelig hendelse. På første benkerad satt avdødes mor og bror. Digernes uttrykte sterk medfølelse med dem som nå har mistet en datter og en søster.

Slik han har gjort flere ganger de siste dagene, oppfordret en beveget NTNU-rektor alle til å ta vare på hverandre og være medmennesker, før han lyste fred over Linn Sandtrøens minne.

Ivrig før semesterstart
Førsteamanuensis Irene Bergheim, var den drepte studentens veileder på masteroppgaven. Hun kom antagelig 29-åringen nærmere enn mange andre.

- Så skjørt kan livet være. Så grusomt kan det endre seg, og så raskt kan fremtidshåp bli til bunnløs fortvilelse. Og vi står igjen, maktesløse i en situasjon vi aldri hadde drømt vi skulle komme opp i, sa Bergheim i sitt minneord.

Hun beskrev Sandtrøens iver etter å starte på den siste, avsluttende delen av masteroppgaven sin. Studenten hadde reist opp til Trondheim ekstra tidlig etter nyttår. Full av pågangsmot og med et sterkt ønske om å komme i gang med semesteret.

Kondolanseprotokoll
Bergheim beskrev hvordan hun så Linn Sandtrøen for seg, under de mange veiledningssamtalene de to har hatt.

- Jeg ser et åpent, lyst, vennlig ansikt. Linn var en stillfarende, lavmælt jente, men hun hadde sine meninger og gikk ikke av veien for å målbære dem. Midt i dette tunge mørket, står hun for noe lyst og godt. Det er dette vi sitter igjen med, sa Irene Bergheim.

Under seremonien i går kveld, var det en rekke bidragsytere fra Institutt for Musikk. Sopran Tonje Josefsson Hove fremførte Johan Kvandals ”Å her møter mangt” og Strauss´ ”Allerselen” sammen med Mona Spigseth på klaver.

Instituttleder og fløytist Trine Knutsen fremførte fra Fantasi i E av Georg P. Telemann, mens Erling Neergård spilte Fridthjof Andersen: fra Fantasi over ”Av Dypeste nød”.

Deretter tente de sørgende lys for den avdøde studenten, og skrev seg inn i en kondolanseprotokoll. Denne vil også ligge på Dragvoll de neste dagene, og etter hvert bli overlevert familien.

Av Sølvi W. Normannsen (tekst og foto)