MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

Slapp miljøsatsing (15.1.10, 07:36)

Statsansatte reiser for 1,5 milliarder i året. På NTNU øker bruken av fly til korte dagsturer innenlands. Reza Mohseni og Julien Cochard mener det er på tide at NTNU forplikter seg. En ti prosent reduksjon må være oppnåelig for 2010, mener de.

Hvor er de smarte greiene? Det lurer grunder og tidligere informatikkstudent Reza Mohseni og stipendiat Julien Cochard på. De tar nå initiative overfor styret om å signalisere en offensiv miljøpolitikk. Målet er ti prosent klimaredusjon i 2010. Her foran solcelleveggen på elektrobygget. Daværende Olje- og energiminister Olav Akselsen innviet solcelleveggen tilbake i 2000. . Foto: Tor H. Monsen.
To tredjedeler av statens reiser er innenlands. En 20-prosents reduksjon ville tilsvare kostnadsbesparelse på 300 millioner kroner, samt en solid miljøgevinst. Samtidig sitter offentlige ansatte og gremmer seg over å reise til Oslo for å delta på et møte som kanskje varer under en time, ifølge et oppslag i Bergens Tidende.

Slapp satsing på video
Statlige krav (se boks) fordrer at NTNU og andre universiteter sørger for å ha miljøledelse som en del av den ordinære virksomhetsstyringen.

Kravene inkluderer en konkret handlingsplan for måloppnåelse på definerte områder, som for eksempel reduksjon av miljøbelastende reisevirksomhet.

På NTNU forteller de siste årsrapportene om universitetets ambisjoner for redusert reisevirksomhet med satsing på videokonferanser som erstatning. Lite har skjedd, imidlertid. Antall flyreiser øker år for år, som UA nylig kunne vise til.

FAKTA

”Grønn stat”:

Opprinnelig et prøveprosjekt. Fra 2005 skulle alle statlige etater ha innført system for miljøledelse. Miljøledelse skal være en integrert del av styringen av virksomhetene.

Blant kravene innenfor Grønn stat er å finne fram til miljøforbedrende tiltak og sette opp en handlingsplan for gjennomføring av disse.

Langt fra alle universitetene i landet har overordnede handlingsplaner.

Ti prosent i 2010
To miljøbevisste NTNU-ere er oppgitt over tilstanden. Tidligere informatikkstudent Reza Mohseni og stipendiat Julien Cochard vil nå ta initiativ til et med møte med NTNU-styrets to studentrepresentanter.

Mohseni og Cochard fronter miljøaksjonen 10:10 Norge – en opprinnelig britisk grasrotkampanje for å få virksomheter til å forplikte seg til å jobbe for ti prosent klimareduksjon innen utgangen av 2010.

Microsoft i Storbritannia og avisa The Guardian var blant dem som hang seg på. I Norge vedtok nylig Oslo kommune å forplikte seg. Trondheim kommune stemte ned forslaget fra De Grønne om det samme i forrige uke.

- Overkommelig med enkle valg
- Klimakampen i Norge er i en politisk stillstand: Politikerne venter på at folket skal på en eller annen måte gi uttrykk for akkurat hvor mye de er villige til å ofre, mens folket venter på hva politikerne har tenkt å gjøre.

- Det som skiller 10:10 fra andre miljøinitiativ er at dette ikke handler om enda en miljøforpliktelse. Det er bare et spørsmål om bevisstgjøring, sier informatikeren.

Ti prosent er absolutt overkommelig i løpet av 2010, kun ved hjelp av noen bevisste valg, mener de to.

Stipendiaten Cochard ved Institutt for konstruksjonsteknikk tar konsekvent tog for tjenestereiser til Oslo. Morgenmøter ordnet ved nattog kvelden i forveien.

- Jeg mener det ikke skal mange slike bevisste valg til før det vil materialisere seg i NTNUs eget klimaregnskap, mener han.

Franskmannen Cochard finner det merkelig at teknologiuniversitetet – kjent for sine smarte miljøløsninger – ikke er flinkere til å ta i bruk sin egen ekspertise. Kunnskapen og verktøyet for måloppnåelsen finnes, mener han.

Bevisstgjøringen er imidlertid et ledelsesansvar. Derfor ønsker de at styret ved NTNU sender et tydelig signal til organisasjonen.

NTNU: - Liker ikke flytallene
- Det kan absolutt bli aktuelt for rektor å signalisere en tydeligere miljøbevissthet overfor organisasjonen, sier organisasjonsdirektør Trond Singsaas.

Foto: Tor H. Monsen
Han liker absolutt ikke tallene som viser at NTNU øker flybruken. Ledelsen ønsker å legge til rette for mer bruk av kommunikasjonsteknologi og har rapportert om dette arbeidet i sine siste årsrapporter.

- Men vi må innrømme at bruken av videokonferanse kunne vært mer utbredt.

I samme etasje som rektors staber står det installert topp moderne konferanseutstyr med høykvalitets lyd- og bildeoverføring (bildet). Hvor mye dette blir brukt, er det ingen oversikt over.

NTNU ønsker å fremstå som grønnere enn i dag, og jobber langsiktig innenfor satsingsområder som avfallshåndtering, energiøkonomisering og transport. Noen overordnet miljøplan med konkrete reduksjonsmål har imidlertid NTNU ikke.

HMS-sjef Anne Beth Holte er også sekretær for Miljøutvalget. På neste møte i begynnelsen av februar skal utvalget sette seg ned og diskutere hvordan universitetet kan bli ”grønnere”.

En gjennomgang av de andre universitetene i landet viser at det er bevegelse i miljølandskapet.

UMB: Miljøsertifisert
I den progressive enden av skalaen finner vi Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB) på Ås utenfor Oslo. Det ferske universitetet har brukt navnet som en programerklæring og er i dag det enste universitet i landet som er miljøsertifisert i henhold til en ISO 1401-standard.

- Dette er et system for miljøledelse i alle deler av virksomheten som kan dokumentere våre egne tiltak, som igjen er kontrollerbart av en ekstern tredjepart, sier Heiki Fjelldal.

UMB har laget årlige rapporter på sin miljøbelastning siden 1999.

Bergen: Ambisiøs miljøplan
Sist desember vedtok styret ved Universitetet i Bergen en tallfestet miljøplan for hele virksomheten.

- Tiltaksplanen tar sikte på å tilfredstille ikke bare nasjonale krav, men også internasjonale forpliktelser, sier miljøansvarlig Kjetil Aursland.

UiB vil redusere sin andel av den globale klimabelastningen med minst to prosent årlig, eller 20 prosent innen 2020.

Hver og en skal kunne overvåke status gjennom den planlagte nettsiden ”miljøpulsen.no” som skal oppdateres kontinuerlig på utvalgte indikatorer, som energiforbruk på campus, antall flyreiser og avfallshåndtering.

Tromsø: Parkeringsavgift
Universitetet i Tromsø (UiT) har tatt noen potensielt upopulære grep:

- For redusert bruk av privatbil til og fra UiT skal det vurderes om parkeringsplasser skal avgiftsbelegges. Det er heller ingen planer for videre utbygging av parkeringsplasser, sier miljøansvarlig Anita Pettersen. Det skal også stimuleres til økt bruk av videokonferanser og telefonmøter som erstatning for flyreiser. UiT jobber nå med å lage et system for rapportering av CO2-utslipp ved tjenestereiser med fly.

Universitetet i Oslo har hatt et Grønn Campus-prosjekt gående i noen år. En overordnet miljøstrategi er nå på planleggingsstadiet. Denne vil inneholde konkrete målsetninger, opplyser rådgiver Jorulf Silde.

Et ferdig planforslag vil bli lagt fram for godkjenning av styret ved universitetet.

Av:Tor H. Monsen