Varsler tøffe lønnsforhandlinger (10.9.02)

En ny lønnspolitikk ved NTNU åpner for større differensiering og premiering av dyktige medarbeidere. Fagforeningene varsler tøffe forhandlinger.

En rekordstor pott på 21 millioner kroner skal fordeles i det lokale lønnsoppgjøret på NTNU denne høsten. Fordelt på alle stillingshjemler vil dette utgjøre ca 6.000 kroner til hver ansatt.

Men departementet og overordnede myndigheter vil at lønna skal brukes som et virkemiddel i styring og ledelse. Det åpnes for større lønnsdifferensiering og premiering av dyktige medarbeidere.

Usikkert for uorganiserte
Nå er det din egen innsats, serviceinnstilling, lojalitet og samarbeidsvilje som skal telle i vurderingen for lokalt opprykk. Og før noen får ei krone, skal det forhandles. Ansatte som ikke er organisert, har ingen fagforening bak seg og stiller svakere i forhandlingene. Det mener i alle fall fagforeningene.

De lokale fagforeningskontorene har hatt usedvanlig stor pågang de siste ukene. Partene stiller med ulike forventninger og prioriteringer. Norske sivilingeniørers forening (NIF) satser på individuelle krav. Norsk Tjenestemannsforbund (NTL) og Flerfaglig fellesorganisasjon (2fo) prioriterer opprydding i stillingskoder og å løfte opp lavtlønnede.

Hevet lønnstak
Leder for NIFs etatforening ved NTNU, Bjørn Skallerud, er mest fornøyd med at det ikke lenger fins noen øvre grense for lønnsplasseringer.

- Tidligere har vi hatt et tak for professorer på lønnstrinn 72. I år kan vi gå over dette. NIF er ikke tilhenger av å smøre jevnt utover, vi vil heller satse på å gi enkeltpersoner et saftig antall lønnstrinn.

Skallerud frykter ikke at et slikt oppgjør vil føre til økt misunnelse og skuling blant kolleger.

- Kravene skal vurderes i forhold til individuelle prestasjoner og dyktighet. For vitenskapelig ansatte vektlegger vi internasjonal publisering, vitenskapelig produksjon, undervisningsnivå og doktorgradsveiledning.

- Grunnlaget er en selvevaluering, med utgangspunkt i et søknadsskjema som lister opp kriteriene for vurdering. Det gjelder å være selvbevisst og i stand til å selge inn seg sjøl. Vi forutsetter at folk er ærlige, men vi kommer til å ta stikkprøver for å se om opplysningene stemmer. Jeg tror trynefaktoren vil bli lav i dette systemet. Den kan være mer synlig i argumentasjonen til motparten, mener Skallerud.

Mer til kvinner og ledere
- Endelig har vi mulighet til å løfte noen av toppene, sier sekretariatsleder Kristin Dæhli i Forskerforbundet. Hun sikter spesielt til faglige lederstillinger, som hun kan tenke seg å tilgodese med fra seks til åtte ekstra lønnstrinn.

- Utjevning av kjønnsbetingede lønnsforskjeller er høyt på prioriteringslista. Vi ser tydelige lønnsforskjeller mellom en del seksjonssjefs- og kontorsjefsstillinger som vi kommer til å gå nærmere inn på.

- Videre ønsker vi et løft for fagbibliotekarene, som er gjennomgående lavt plassert i lønnsystemet vårt. Det samme gjelder førstekonsulenter med hovedfag, eller tilsvarende. De bør heves til rådgivere eller seniorkonsulenter. Vilkåret er at stillingens innhold krever denne type kompetanse, sier Kristin Dæhli.

NTL-leder Sturla Søpstad mener at det vil være fullt mulig å løfte opp hele grupper og samtidig ta vare på enkeltpersoner i lønnsoppgjøret.

Vanskelige vurderinger
NTL organiserer folk i alle stillingskategorier, men majoriteten er teknisk administrativt personell. Mange har jobber som er vanskelig å vurdere på individuelt grunnlag. NTL-leder Sturla Søpstad oppfordrer uansett ansatte til å søke om lønnsopprykk.

- Beskriv stillingen best mulig. Se på kriteriene for lønnsopprykk, fyll ut etter beste evne og si fra hvis det er vanskelig. Sjølskryt ligger ikke like lett for alle, sier Søpstad, men syns ikke det er grunn til å nøye seg med smuler av den grunn.

Utjevne forskjeller
Søpstad framhever opprydding av stillingskoder og utjevning av lønnsforskjeller mellom enhetene som prioriterte oppgaver.

- Vi har eksempel på at folk har samme type jobb, men forskjellige stillingsbenevnelser. Dette fører til urimelige lønnsforskjeller. Et annet eksempel er renholdere med fagbrev som ikke får fagarbeiderstatus. Det skal ikke være noen forskjell på om arbeidsuniformen er forkle eller kjeldress, sier Søpstad.

Søbstad mener at ansiennitet, fagbrev og alder fremdeles skal telle, selv om dette blir lite vektlagt i kriteriene for lønnspolitikken ved NTNU.

Tekst og foto: Synnøve Ressem