Les hva Øystein synes om mine dikt
(4.10.02, 14:09) Universitetsavisa deltok på haiku-kurs. Her faller dommen: Haiku-lærer Øystein Hauge tok seg ekstra tid etter skriveverkstedet til å vurdere Universitetsavisas haiku-ferdigheter. De to første diktene ble til under kurset, mens det tredje ble unnfanget dagen etter.
Første dikt
seks føtter plantet i søndag
Lyon et hjørne
på globusen
Øystein mener:
…et kortdikt med bevegelse og reise i seg - selv med "føtter godt plantet". Og et hjørne. Og en globus. Geometrisk glede - tenkte jeg - over å kunne leke seg med tre korte linjer. Som det ene øyeblikket bare vil si noe om det enkle og nære - for så å bli nærmest universelle. Vi husker froskens møte med vannet. Der vannet symboliserte selve livet. Møtet mellom det evige og det som skjer i øyeblikket.
Andre dikt
Margot slikker røde brev
katten grå
ter seg tom hver jul
Øystein mener:
Her gjør forfatteren noe som haiku-purister nok vil kunne rynke litt på nesa over… benytter seg av litterære virkemidler som vi er vant med at forbeholdes den mer vanlige modernistiske poesien. Den grå katten. Som i neste omgang "gråter seg tom hver jul". Samtidig som han også "ter seg tom hver jul" (og er dermed frekk nok til å tilføre diktet en allitterasjon også). Dette er ganske fiffig gjort. Og som Buson elsker denne forfatteren farger. Grått og rødt. Og så grått det grå blir når det står sammen med det røde.
Tredje dikt
spytter klisne bringebærdrops
bortover stien
stopper aldri
Øystein mener:
Dette er jo et dikt om alder og livsløp. Dessuten har jeg fått et nytt ord til kigo-ordboka mi. Bringebærdrops. Men forfatteren kan med fordel la de to første linjene skifte plass:
bortover stien
spytter klisne bringebærdrops
stopper aldri
Da blir diktet "større" på et vis. Alternativt:
spytter klisne
bringebærdrops bortover stien
stopper aldri
Kjenn på rytmen nå. Og du som er tilhenger av allitterasjon: bringebærdrops bortover...
Dette er flott! Lykke til med artikkelen din.
Og så må du fortsette å skrive haiku!
Øystein Hauge
Jøss, dette var ikke så dårlig. Jeg har kanskje funnet japaneren i meg?
Av Tore Hugubakken Les hovedartikkel:
Haiku meg tu
|