– Vi må dyrke og styrke vår europeiskhet!
(23.6.03, 12:28) – Det sosiale og økonomiske ansvaret for morgendagens Europa ligger i universitetenes hender, var et motto for Graz-konferansen. Og diskusjonene nedfelte seg i et knippe gode råd til politikerne. De 600 universitetslederne samlet seg om fem hovedtemaer under konferansen. Her er noen av de konkrete rådene de la på bordet, som europeiske utdanningsministere skal ta stilling til når de møtes i Berlin i november for å legge videre planer.
1. Europeisk utdanning i en globalisert verden
Innføre ”Merkelappen Europeisk” for å stimulere institusjonene til å øke sin ”europeiskhet”.
Skaffe private midler til finansiering av høyere utdanning, men bare mot garanti for at institusjonens selvstendighet består.
2. Sammenheng mellom forskning og utdanning
Innføre felles grader og mekanismer på doktorgrads- og postdok-nivå, opprette europeiske forskernettverk, og innføre mer fleksible systemer.
Arbeide mer med å definere de akademiske gradene BA, MA og PhD, og kreve at PhD må baseres på original forskning.
Mer tverrfaglighet i forskningen.
Lokalt og regionalt samarbeid mellom institusjonene (cluster).
3. Felles kvalitetskultur og kvalitetssystemer
Utvikle overordnet rammeverk for kvalitetsovervåking, som sørger for jevnlig evaluering av alle programmer og aktiviteter.
Tiltakene må respektere den enkelte institusjons selvstendighet, minimalisere byråkratiet og unngå overstyring.
4. Forbedre styring og ledelse ved institusjonene
Gi studentene en viktigere rolle.
Mange vanskeligheter og stor uenighet – men viktig sak: fortsett debatten!
5. Hvordan gi Bolognaprosessen kraft og retning
Sørge for at BA-graden er et reelt adgangskort til arbeidslivet, ikke bare et trappetrinn på vei mot MA, om nødvendig ved å lage nye pensa.
Nasjoner eller EU skal ikke bruke lovverk for å påtvinge institusjonene kjernepensa.
Utvikle et overordnet europeisk rammeverk for kvalifikasjoner, fleksibelt nok til å kunne favne de nasjonale rammeverkene og brukes som et ”oversettelsesredskap”.
Implementering av de felles-europeiske tiltakene må skje i en desentralisert prosess, der de nasjonale myndighetene bidrar med økonomiske incentiver.
Det bør være institusjonene selv, ikke myndighetene, som eventuelt setter grenser for studentopptaket.
Bedre stipendordninger for studenter; og mulighet for å ta med seg lån og stipend til andre land i Europa.
Mer fleksible pensjonssystemer for å sikre økt mobilitet blant lærerne.
Av Lisa Olstad Rapportene fra Graz finner du her Les hovedartikkel:
NTNU mer europeisk enn Europa
|