NTNU mer europeisk enn Europa
(23.6.03, 12:28) Høyere utdanning i Europa skal harmoniseres. Det har myndighetene i EU- og EØS-land for lengst bestemt. Og ett av de landene som er aller mest "harmonisk", er Norge. NTNU (og Norge) står på: Vi har innført bokstavkarakterer. Vi har innført studiepoeng. Vi har innført nytt gradssystem. Og vi jobber flittig med å utvikle metoder for kvalitetsutvikling - som igjen gir grunnlag for ekstern evaluering.
| FAKTA | Bologna-erklæringen
Erklæringen ble underskrevet av 30 europeiske utdanningsministere i 1999, har siden fått enda åtte underskrivere, og har seks hovedpunkter:
Utvikle et sammenlignbart gradssystem
Inndeling av gradssystemet i to hovednivåer
Innføre et system med studiepoeng
Fremme mobilitet
Fremme europeisk samarbeid om kvalitetssikring
Fremme den europeiske dimensjonen i høyere utdanning
Praha-kommunikeet
Ministrene møttes i Praha i 2001 for å diskutere oppfølging av Bologna-prosessen, og slo fast at prosessen måtte legge vekt på følgende:
Livslang læring
Aktiv deltakelse fra utdanningsinstitusjoner og studenter
Gjøre høyere utdanning i Europa mer attraktiv | Alt dette er ikke bare noe utdanningsministrene Trond Giske og Kristin Clemet har funnet på at vi skal. Det er noen av de tingene landene i EU- og EØS-området har blitt enige om å gjøre. Og Norge har kastet seg vesentlig kjappere rundt enn de fleste andre europeiske land.
"Hva - STUDENTER i ledelsen???"
- Vi har kommet lenger enn de fleste, ja. Det kan prorektor Julie Feilberg bekrefte, etter at en delegasjon NTNU-ledere nylig tok turen til Graz i Østerrike. Der møtte de 600 andre universitetsledere for å diskutere høyere utdanning i Europa, og hvordan utdanningsinstitusjonene kan styrke sin rolle.
- Harmonisering eller ei: Det er forbløffende store forskjeller mellom de europeiske universitetene, sier Feilberg. - For eksempel er det direkte dramatisk i mange andre land å tenke seg at studentene skal være med i styring og ledelse; det har de aldri vært før.
- Men når det gjelder forskermobilitet, har ikke Norge så mye å skryte av ennå, medgir prorektoren.
Vil styrke Europa
Graz-konferansen er en av flere konferanser som har kommet i kjølvannet av Bologna-erklæringen fra 1999, da europeiske politikere bestemte seg for å harmonisere høyere utdanning i Europa - visstnok etter initiativ fra flere universiteter.
Hovedmålet med Bologna-erklæringen er å skape et europeisk utdanningsområde uten barrierer og hindringer. Dette skal igjen bidra til et høyere mål: å styrke Europa som enhet, i konkurranse med andre deler av verden. Det skal bidra til økonomisk framgang, bedre arbeidsmarked og større indre sosial sammenheng i vår verdensdel.
Reformene skal i all hovedsak være gjennomført før år 2010.
Slik står det til akkurat nå
Etter Bologna har det blitt utarbeidet flere rapporter om hvordan de europeiske utdanningsinstitusjonene har fulgt opp innholdet i erklæringen. Trend-rapport nummer tre var ferdig i vår. Den sier dette om hvordan det står til i Europa akkurat nå:
Bevisstheten om prosessen har styrket seg betraktelig, og et stort flertall synes det er viktig å gjøre raske framskritt. Men ennå har mindre enn halvparten av universitetene opprettet stilling for en egen Bologna-koordinator. Relativt mange land, deriblant Norge, er skeptisk til tempoet i reformarbeidet.
To av tre universitetsrektorer synes at den enkelte institusjon burde bli mer direkte involvert i reformarbeidet. Halvparten sier at den nasjonale lovgivningen er delvis til hinder for å gjennomføre intensjonene, og at landets myndigheter ikke bidrar med nok penger.
Ved to av tre universiteter er studentene formelt involvert i Bologna-prosessen, på styre- eller fakultetsnivå. Studentene er spesielt opptatt av studentsentrert og fleksibel læring, og av et sammenlignbart poengsystem.
 |
| Europeiske studenter er blitt mer mobile og stadig flere tar utvekslingsopphold i utlandet. |
Studentmobiliteten har økt betraktelig, selv om mange rapporterer om misforhold mellom antall ut- og tilreisende studenter. Flere lærere reiser også ut, og mange EU-land har opprettet egne fond til dette formålet.
Bare en av tre institusjoner driver målrettet studentrekruttering, ut fra spesiell fagprofil eller spesielle tilbud.
Det er bred enighet om at høyere utdanning må betraktes som et felles gode og et felles ansvar. Men i kampen om pengene taper ofte samarbeidsviljen mot konkurranseviljen.
Bare en tredel av utdanningsministrene og rektorene har utviklet en politikk i forhold til Generalavtalen om handel med tjenester (General Agreement on Trade in Services - GATS).
80 prosent av Bologna-landene kan tilby utdanning på to nivåer: lavere og høyere grad. I de øvrige landene trengs først nasjonale lovendringer. Mange land har problemer med å betrakte bachelorgraden som en ?ordentlig? grad. Halvparten av de europeiske landene har en formalisert doktorgradsutdanning, halvparten ikke.
Tanken på felles pensum og felles gradsopplegg ved institusjonene har ennå ikke slått videre an, selv om EU-kommisjonen på det sterkeste anbefaler dette.
 |
| Får vi snart felles, europeiske vitnemål? |
To tredeler av landene har sluttet seg til Lisboa-konvensjonen: godkjenning av kvalifikasjoner vedrørende høyere utdanning i Europaregionen - i praksis et felles vitnemål. Men halvparten av alle vitenskapelig tilsatte mangler kjennskap til ordningen.
To tredeler av institusjonene har innført europeiske studiepoeng, eller har et system som er kompatibelt.
80 prosent av institusjonene har innført systemer for ekstern evaluering. Like mange har systemer for intern kvalitetssikring.
Flertallet av landene er i ferd med å utvikle en strategi for livslang læring. Storbritannia, Island, Frankrike, Tsjekkia, Slovakia og Bulgaria har flest institusjoner med slike strategier.
13 prosent av institusjonene betrakter seg som kunnskapsleverandører for hele verden, mens 7 prosent ser seg som leverandører til det europeiske markedet. Resten betrakter seg som nasjonale eller regionale leverandører.
Av Lisa Olstad Her kan du lese mer om Bologna-erklæringen og Praha-kommunikeet
Her finner du trend-rapport nr 3
Les også:
– Vi må dyrke og styrke vår europeiskhet!
| 
