MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

Abelpris for første gang (3.6.03, 13:55)

Den internasjonale Abelprisen ble tirsdag delt ut for aller første gang. Den franske matematikeren Jean-Pierre Serre fikk prisen, som er på seks millioner kroner.

Abelprisen ble delt ut av H.M. Kong Harald under en høytidelig seremoni i Aulaen i dag. Den første vinneren, franske Jean-Pierre Serre (77), er en av de nålevende gigantene i matematikken, og han fikk Abelprisen for sine bidrag til moderne matematikk innenfor tre felt: topologi, algebraisk geometri og tallteori.

Serre takker Kong Harald for prisen, og nevner spesielt at han syntes det var fint at de unge vinnerne av Abelkonkurransen og KappAbel var til stede.
- Abel er et adjektiv for oss, sa Serre tidligere på dagen – og forklarte slik hvor ettertrykkelig den unge døde norske matematikeren Niels Henrik Abel har satt sine avtrykk i matematikken.

Matte hindret mobbing
Syv-åtte år gammel berget Serre seg unna mobbingen fra eldre barn i Nimes ved å gjøre matematikkleksene deres. Senere oppdaget han kjemi- og matematikkbøkene til foreldrene, som begge var farmasøyter. Men ikke før han var 19 år gammel, skjønte han at det gikk an å leve av matematikken. Da var det ingen vei tilbake. - Jeg valgte matematikk fordi man her finner absolutte sannheter. Det var helt uimotståelig. Nysgjerrigheten drev meg, sa Serre.

Unionsoppløsning stoppet prisplaner
Ideen om en Abelpris ble første gang lansert for over hundre år siden. Den gang var det matematikeren Sophus Lie som hadde store vyer, og fikk den felles norsk-svenske Kong Oscar II til å gå inn for ideen. Men Sophus Lie døde, og så kom unionsoppløsningen i 1905 i veien. Planen om en Abelpris gikk i glemmeboken.

Et nytt initiativ ble tatt av en gruppe matematikere på Universitetet i Oslo for tre år siden. Stortinget bevilget 200 millioner kroner til et ”Abel-fond” i 2001. Nå var tiden endelig kommet for Abelprisen.

Prisvinneren under sin Abelforelesning i Oslo den 2. juni.
"Nobelpris"
Abelprisen tar mål av seg til å være selve ”Nobelprisen” i matematikk. Den skal deles ut hvert år i Oslo. Dynamitt-kongen Alfred Nobel innstiftet av ukjente årsaker aldri noen Nobelpris i matematikk, men det skal altså Abelprisen bøte på nå. Abelprisen deles ut av Det Norske Videnskaps-Akademi. Prisen er også av solid og ”nobel” størrelse: seks millioner kroner.

En tung, internasjonalt sammensatt jury har vurdert kandidatene, og de fant i år frem til den aller første vinneren, Jean-Pierre Serre.

Nattevåkeren
Jean-Pierre Serre har ofte jobbet med sine matematiske problemer om natten, i halv-søvne. ”Da må jeg ikke skrive ned noenting, det styrker konsentrasjonsevnen – og gjør det enklere å bytte emne”, uttalte Serre i et intervju for noen år siden.

Denne evnen til å finne overraskende broer mellom tidligere atskilte områder i matematikken har særpreget Serres teoretiske arbeider. Han har vært opptatt av den ”rene” matematikkens verden – og har helt overlatt til andre å finne anvendelser for den.

- Men jeg må tilstå at jeg synes det er morsomt når min matematikk kommer til anvendelse inne i mobiltelefoner, humrer Serre.

Niels Henrik Abel (1802-1829) var en matematiker av internasjonalt format.
Jean-Pierre Serre ble utnevnt til professor i matematikk ved Collège de France bare 30 år gammel, den mest prestisjetunge forskerstillingen i Frankrike. Han er i dag professor emeritus samme sted. Han har fått en rekke æresbevisninger tidligere, men tildelingen av Abelprisen kroner et stort livsverk.

Opphavsmannen
Abelprisen har fått sitt navn etter den norske matematikkgeniet Niels Henrik Abel. Han ble født i 1802 og døde av tuberkolose i 1829, før han var fylt 27 år. Abels arbeid med femtegradsligningen, uendelige rekker, elliptiske funksjoner og det såkalte addisjonsteoremet sikret ham en varig internasjonal posisjon som banebrytende matematiker. Matematikere i vår tid refererer ofte til Abel.

(Kilde: www.abelprisen.no)

Les kronikk om Niels Henrik Abel, skrevet av NTNU-professor i fysikk, Kristian Fossheim.

Les også: Geometriens gullalder