Ledighetstall for akademikere (9.7.03, 18:17)

Ledigheten blant de høyest utdannede stiger, men fortsatt lønner det seg å være akademiker.

Ved utgangen av juni måned, var det registrert 91 800 helt ledige, eller 3,9 prosent av arbeidsstyrken.

Nye ledighetsgrupper
Blant akademikere har sitasjonen de siste månedene forverret seg for arkitekter og sivilingeniører. Den sistnevnte kategorien har vært regnet for en svært trygg utdanning, med tanke på jobbmuligheter. Ledigheten blant IT-rådgivere har fordoblet seg i løpet av det siste året, fra et allerede lavmål etter IT-krisen fra 2000. Også jurister har slitt med en tidligere ukjent ledighetssituasjon. Inntil nylig ble unge fortalt at læreryrket var noe av det sikreste man kunne velge. I dag står mange adjunkter i fare for å utdanne seg til arbeidsledighet.

Fortsatt er det vanskeligere for samfunnsvitere og humanister enn for naturfagskandidater på jobbmarkedet.

Urelevante jobber
Ledigheten blant folk med høyere utdanning har dessuten tvunget mange til å ta urelevante jobber i forhold til hva det er utdannet for. Norsk institutt for forskning og utdanning viste i 2001 til at 29 prosent av dem med humanistiske fag jobbet med noe helt annet seks måneder eter avsluttet eksamen. Det er grunn til å tro at situasjonen er verre i dag.

Strukturelle endringer
At det finnes en større andel av arbeidsstyrken med høyere utdannelse enn tidligere, medfører at etterspørselen fra arbeidsgiverne synker. I følge Aetat hadde 20 prosent av arbeidstyrken høyere utdannelse i 1990, mens tallet i dag er 30 prosent.

Dessuten tok offentlig sektor inn akademikere i faste stillinger i et helt annet omfang enn i dag.

Med en spesialisert utdanning, er det ofte naturlig med en kortere leteperiode for å finne en tilsvarende spesialisert stilling. Det er imidlertid en ny tendens at akademikere i dag også står i fare for å bli landtidsledige.

Lønner seg, tross alt
Totalt sett viser statistikken fra Aetat at det lønner seg å ta høyere utdanning, tross alt. I mai måned utgjorde ledige med grunnskole eller kun videregående utdanning hele 73,4 prosent av de arbeidsledige. Blant gruppen med mer enn 4 års høyere utdanning ? typisk hovedfag eller mastergrad ? befant kun 4,7 prosent seg, eller 4 142 personer. I følge Aftenposten er det allikevel rundt 50 prosent flere ledige akademikere nå enn på samme tid i fjor.