- En debatt om verdier, sier Austgulen (23.9.03, 09:01)

- Jeg synes at utdanning skal være et samfunnsgode, og ikke en vare, sier utvalgsmedlem og professor Rigmor Austgulen.

NTNU og Midt-Norges eneste representant i Ryssdalutvalget tilhører mindretallet som ikke ønsker å gjøre større endringer i organiseringen av høyere utdanning her i landet. Hun forteller at arbeidet i utvalget avdekket klare ideologiske og institusjonelle skillelinjer. Utvalget hadde fire medlemmer som er ansatt ved statlige høgskoler og universitet. Tre av disse tilhører mindretallet, mens fjerdemann - professor Nils-Henrik M von der Fehr fra Universitetet i Oslo - er Høyre-ordfører i Hurdal.

Det er med andre ord medlemmene fra andre institusjoner og næringslivet som utgjør flertallet som vil innføre stiftelsesorganisering og økt konkurranse. Forslag som høyst sannsynlig vil falle i smak hos statsråd Kristin Clemet.

Rigmor Austgulen. Foto: NTNU Info/Kjetil Jakobsen

Om retten til å være umoderne
At Austgulen landet på "status quo"-linjen kom ikke så veldig overraskende. I et innlegg i Adresseavisen 31.august om privatisering og omorganisering kom hun med et dårlig skjult forvarsel om sine synspunkter.

Her skrev hun blant annet;"Det er tid for å ta den grunnleggende diskusjonen om keiserens påkledning". Og fortsatte; "I helsevesenet snakkes det om konsern, produksjon og prising av helsetilbud. Legene klager over at prisene har større plass på morgenmøtet enn den faglige diskusjonen..."(...) "Det handler faktisk ikke om å være dum, det handler om å være uenig. Og, om retten til å være umoderne".

Hun kaller diskusjonen i Ryssdalutvalget for en verdidebatt av meget stor betydning for hele samfunnet.

Leger bare fra Bærum?
- Jeg vil ikke bli forstått dithen at jeg er mot all endring og effektivisering. Sykehusreformen med opprettelse av helseforetakene mener jeg er et godt eksempel på en reform som var helt nødvendig. Men etter mitt syn trenger ikke universitet og høgskoler en slik omveltning. Etter Mjøsutvalget har vi fått stor frihet. Min erfaring er at dagens handlingsrom er tilstrekkelig for å ta hånd om de oppgavene vi skal løse. Det er gode grunner til at et universitet ikke skal få lov til å ta opp lån og starte en Mongstadutbygging på egen hånd, sier Austgulen.

Hun er også grunnleggende uenig i forslaget om å innføre skolepenger. Skrekkscenarioet er en legeutdanning som blir så kostbar at den bare gir plass til pappagutter fra Bærum.

- Hva blir egentlig igjen av den gamle akademi-ånden og dyrkingen av den frie tanke hvis alle universitet og høgskoler skal gå i takt og bli butikker som skal konkurrere i et marked? spør hun.

Meget arbeidskrevende
Kreftspesialist Austgulen har en lang karriere med tunge universitetspolitiske verv bak seg. Hun var medlem i Underdalutvalget som i sin tid utredet hvordan det nye NTNU skulle se ut. Hun har vært prorektor ved NTNU, og sitter i dag i universitetets styre. Samtidig er hun også styremedlem i Helse Midt-Norge. Like fullt karakteriserer hun arbeidet i Ryssdalutvalget som det mest arbeidskrevende utvalgsvervet hun noensinne har hatt.

Medlemmene skulle ikke bare ha synspunkter på hva den nye universitets- og høgskoleloven skal inneholde. De måtte også skrive de endelige lovtekstene. Faktisk inneholder innstillingen to sett lovtekster, som representerer synet til henholdsvis flertallet og mindretallet. Siden utvalget ble nedsatt i desember i fjor har medlemmene vært gjennom ti heldagsmøter, men den virkelige harde jobben har foregått utenom møtene.

- Dette har vært voksenopplæring på høyt nivå. Ingen av oss tre i mindretallet er jurister. Derfor var et en spesiell utfordring å skulle skrive lovtekster. Men jeg har lært utrolig mye som jeg helt sikkert vil ha nytte av i andre sammenhenger, sier Rigmor Austgulen.

Av Jan Erik Kaarø