Vil ha fri konkurranse og skolepenger (23.9.03, 09:01)

Flertallet i Ryssdalutvalget vil gjøre om universiteter og høgskoler til en form for stiftelser, ha eksternt styreflertall, tilsette rektor og åpne for skolepenger.

Skal høyere utdanning drives videre omtrent som i dag, eller skal lærestedene styre seg selv og tilpasse seg "markedet" i større grad? Dette er det sentrale spørsmålet som har splittet Ryssdalutvalget i to. Nesten en måned senere enn opprinnelig planlagt overleverte utvalget i dag (tirsdag) sin innstilling til statsråd Kristin Clemet. Forsinkelsen skyldes at de ti utvalgsmedlemmene er dypt uenige på helt sentrale punkter.

FAKTA

MEDLEMMENE: Ryssdalutvalget har fått navn etter sin leder, advokat Anders Ryssdal fra Oslo. De andre medlemmene er: Professor Rigmor Austgulen, Trondheim Universitetsdirektør Arne Benjaminsen, Tromsø Post doc. Camilla Brautaset, Bergen Prorektor Jan Grund, Oslo Student Monica Hestad, Oslo Rektor Bjarne Kvam, Bergen Professor Inger Johanne Pettersen, Bodø Ekspedisjonssjef Vidar Oma Steine, Oslo Professor Nils-Henrik M von der Fehr, Hurdal

Splittelsen dreier seg rett og slett om hvilken ideologi som skal styre høyere utdanning i årene framover. Et flertall på sju, med blant andre utvalgsleder Anders Ryssdal, går inn for en modell som til forveksling ligner organiseringen av høyere utdanning i Danmark. Et mindretall på tre (professorene Rigmor Austgulen, NTNU og Inger Johanne Pettersen, Høgskolen i Bodø, samt universitetsdirektør Arne Benjaminsen, Universitetet i Tromsø) ønsker stort sett å beholde dagens struktur, med noen tilpasninger.

Hele utvalget er enig i prinsippet om at universiteter og høgskoler må ha full faglig frihet. Men spørsmålet om hvordan institusjonene skal organiseres har avdekket dyp uenighet. I dag er de offentlige lærestedene organisert som forvaltningsorganer med særskilte fullmakter.

STIFTELSER: Flertallet i utvalget ønsker å endre dette slik at universiteter og høgskoler blir omdannet til selveiende institusjoner. I praksis vil dette bety at de blir en form for stiftelser. Ved en slik omdanning må det foretaes et "booppgjør" hvor verdien på dagens bygninger og andre ressurser fastsettes, og overføres til stiftelsen.

Som stiftelse vil institusjonen fullt ut styre sin egen økonomi. Et universitet vil f.eks kunne ta opp så store lån som det selv ønsker. Samtidig vil et universitet som har dårlig styring på økonomien i prinsippet kunne bli slått konkurs. Ansatte i en stiftelse vil ikke lenger vil være omfattet av tjenestemannsloven. De kan heller ikke være medlemmer av Statens pensjonskasse.
_________________

Videre i denne artikkelen er mindretallets syn gjengitt i kursiv.

Mindretallet mener at det er fare for at Norge kan få problemer med EØS-reglene hvis universiteter og høgskoler gjøres om til stiftelser. Ettersom en vesentlig del avlærestedenes inntekter fortsatt vil komme fra staten kan dette bli oppfattet som subsidier som begrenser den frie konkurransen med private skoler.
_________________

EKSTERNT STYREFLERTALL OG ANSATT REKTOR: Flertallet foreslår at styret skal bli institusjonens øverste organ med fullmakt blant annet til å ansette rektor, som blir daglig leder. Dagens stilling som universitets- eller høgskole-direktør faller bort, men rektor kan ansette en egen administrativ leder under seg. Styret vil ha et flertall av eksterne medlemmer og skal også ledes av et eksternt medlem. Det er institusjonen selv som skal peke ut de eksterne styremedlemmene. Ansatte og studenter skal også være representert i styret.
_________________

Mindretallet vil ikke ha eksternt styreflertall. De ønsker eksterne styremedlemmer, men vil ikke at noen av grupperingene som er representert i styret skal ha flertall. De frykter at et styre med eksternt flertall som selv skal peke ut sine etterfølgere, etter hvert vil bli preget av "innavl" og rekruttering fra en snever gruppe mennesker.

Mindretallet mener at rektor bør fortsette som styreleder og øverste leder av hele universitetet. De åpner imidlertid for at institusjoner som ønsker det kan velge å ansette rektor som administrerende direktør. Da kan rektor ikke samtidig være medlem av styret, men styret skal likevel ha en "balansert" sammensetning. Om noen ønsker å fortsette med en todelt styringslinje, med både rektor og universitetsdirektør på toppen, skal dette også være mulig.
_________________

FAKTA

VIDERE BEHANDLING: Innstillingen fra Ryssdalutvalget skal nå ut på høring, med høringsfrist 1.januar. Ettersom utvalget er delt i helt fundamentale spørsmål må forslagene ganske sikkert opp til behandling i Stortinget. Dette vil tidligst kunne skje en gang i vårsesjonen neste år. Den nye universitets- og høgskoleloven vil dermed neppe kunne tre i kraft før i første halvår 2005.

FULL UAVHENGIGHET: Flertallets modell vil innebære at Utdannings- og forskningsdepartementet ikke lenger vil eie universitet og høgskoler. Følgelig kan departementet heller ikke instruere skolene om f.eks å opprette bestemte utdanningstilbud, eller la være å ta opp store lån. Den eneste styringsmuligheten departementet vil ha er gjennom å overvåke at lærestedene ikke bryter lover og regler.

Flertallet i utvalget mener at en slik modell blant annet vil gi bedre ledelse. Med eksternt flertall i styret vil det bli lettere å skjære gjennom i saker der ulike grupper på universitetet sloss for sine særinteresser. Med større uavhengighet blir det også lettere for institusjonene å gjøre klare veivalg og hevde seg i konkurransen med private aktører, både innen- og utenlands.
_________________

Mindretallet ønsker ikke full uavhengighet. De mener at det er behov for en viss grad av overordnet politisk styring av hvordan ressursene brukes. De mener at flertallets modell er risikabel fordi den overlater utviklingen av høyere utdanning og forskning her i landet til den frie konkurransen. Mindretallet mener at dette er så sentrale samfunnsoppgaver at de bør forvaltes og utvikles i en helhetlig nasjonal sammenheng. Mindretallet mener også at målinger og sammenligninger med andre land viser at dagens system stort sett fungerer godt. Det er ikke dokumentert at systemet har så store svakheter at det forsvarer å gjennomføre en omveltning av den typen som flertallet foreslår, hevder mindretallet.
_________________

PRIVATE LIKEVERDIGE: Flertallet i utvalget definerer private høgskoler som likeverdig med de statlige, og ikke lenger bare som et supplement til det offentlige tilbudet.
_________________

Mindretallet mener at private utdanningsinstitusjoner fortsatt skal betraktes som et supplement til det offentlige tilbudet, og ikke som likeverdige.
_________________

FAKTA

SYNSPUNKTER på forslagene fra Ryssdalutvalget? Send leserinnlegg til Universitetsavisa. Bruk e-post medieseksjonen@adm.ntnu.no eller skjemaet som du finner her.

SKOLEPENGER: Flertallet i utvalget ønsker å innføre en begrenset rett til å kreve skolepenger. Dette skal imidlertid ikke gjelde i de tilfeller hvor staten fullfinansierer enkeltstudier. Forslaget innebærer at departementet lager regler for hvordan skolepenger skal kunne beregnes.
_________________

Mindretallet går mot innføring av skolepenger. De mener at det er svært viktig å holde fast ved gratisprinsippet for grunnutdanning, og foreslår derfor at det skal lovfestes at statlige institusjoner bare kan kreve egenbetaling for etter- og videreutdanning.

Av Jan Erik Kaarø

Flertallet i Ryssdalutvalget har hentet mye inspirasjon fra Danmark, hvor høyere utdanning nettopp har blitt omorganisert. I vår besøkte Universitetsavisa blant annet Danmarks tekniske universitet som hadde fått helt ny styringsform.