Desse tiltaka gjeld ikkje bare for vitskapleg tilsette – men det er her hovudfokuset er. Korleis unngå akademisk forgubbing, og korleis skape fagleg fornying ved NTNU?

Per Kjøl: - Ingen skal kjenne seg pressa til å slutte. Arkivfoto: Total Consult

Eit tilbod du kan seie nei til
- Vi vonar med dette at seniorar som sit og kjenner på at dei ikkje lenger trivst, eller som har ein kompetanse som ikkje passar med oppgåvene, kan nytte høvet til å takke av, eventuelt gå over i anna arbeid.

Det seier Per Kjøl i Organisasjonsavdelinga. Han er oppteken av at det dreier seg om frivillege ordningar - ingen skal kjenne seg pressa ut av stillingane sine.

- Nokre medarbeidarar kan fint halde fram i stillingane til dei har fylt sytti. Andre kjenner seg slitne, og dei bør få moglegheit til å slutte før tida, seier Kjøl.

Dublering
Men det er ikkje bare snakk om å stimulere folk til å slutte. Ein set også av midlar til dublering - at eininga får lønspengar til å tilsette ekstra folk i ein overgangsperiode, for slik å førebu seg på ein avgang som vil kome snart.

Dette er tiltak som er spesielt velkomne for institutt og fakultet med mange arbeidstakarar i gruppa 60-67 år. Ei fakultetsvis oversikt viser at Fakultet for naturvitskap og teknologi har den største andelen akademikarar over seksti år (31 prosent), medan Fakultet for arkitektur og biletkunst følgjer hakk i hæl (28 prosent).

I den andre enden av skalaen finn vi Det medisinske fakultet (10 prosent) og Fakultet for samfunnsvitskap og teknologileiing (13 prosent).

Færre faste stillingar
Dei som sluttar, vert ikkje utan vidare erstatta, poengterer Per Kjøl.

- Det skal ikkje ligge nokon form for automatikk i dette. Kan hende er det slik at stillingsressursane bør bli flytta over til eit anna fagfelt, eller det kan vere formålstenleg å gjere den faste stillinga om til ei åremålsstilling, knytta til andre tilsetjingsformer, seier Kjøl.

Av Tore Oksholen