RYSSDAL-UTVALGET: Staten slanker seg
(25.9.03, 11:26) Skulle NTNU bli mer fristilt fra staten, er det i god ånd med det som har skjedd med offentlige institusjoner. Over 60 statsorganer har de siste 20 årene gjennomgått ulike former for løsrivelse. |
POSTEN: Var forvaltningsorgan, ble et aksjeselskap.
Arkivfoto: Tore Hugubakken
|
Statlige monopoler i Norge faller. Posten, NSB, Telenor, Statkraft, Statsbygg, NRK. Lista over tjenesteforetak som har endret tilknytningsform til ulike selskapsformer, er etter hvert blitt lang.
Start med Televerket
- Gjennombruddet for selskapsdanning skjedde da forvaltningsbedriften Televerket ble skilt ut som et heleid statsaksjeselskap i 1994. Det skriver professor Per Lægreid ved Universitetet i Bergen i en kronikk i LO-aktuelt. Professoren i administrasjon og organisasjonsvitenskap har funnet ut at mellom 60 og 70 forvaltningsorganer har endret tilknytningsform siden 1985 .
|
NRK: Var forvaltningsorgan, ble stiftelse og til slutt aksjeselskap. Foto: NRK
|
De aller fleste har gått i retning av økt ytre fristilling, og en god del av disse har fått status som aksjeselskap, særlovsselskap eller statsforetak. I tillegg kommer en stor underskog av hel- eller deleide datterselskaper. Denne fristillingen har medført at antallet årsverk i statens forvaltningsorganer har blitt redusert fra ca. 167.000 i 1990 til ca. 118.000 i 2002.
Jungel av tilknytningsformer
Det offentlige består av en rekke ulike institusjoner som er underlagt et fagdepartement. Departementet utøver den formelle styringen over institusjonene. Forholdet mellom departementet og institusjonene kan organiseres på flere ulike måter. Hovedskillet går mellom de virksomheter som er en del av staten, og de virksomheter som på en eller annen måte er eid av staten. De viktigste tilknytningsformene er:
FAKTA | Fra stat til marked
Trenden har vært at virksomheter i offentlig sektor beveger seg fra politisk styrte forvaltningsorganer til privatiserte og iblant internasjonaliserte aksjeselskaper:
Forvaltningsorganet Televerket ble i sin tid til det helstatlige aksjeselskapet Telenor. I desember 2000 ble selskapet delprivatisert og børsnotert.
Forvaltningsorganet Jernbaneverket ble til særlovsselskapet NSB BA i 1996, som igjen ble aksjeselskap i 2002. Konsernet NSB består av en rekke hel- og deleide datterselskaper
Posten Norge ble omgjort til aksjeselskap 1. juli 2002. Før det var Posten særlovselskap, og før det var det forvaltningsorganet Postverket. Renholdet, budtjenesten og kantinedriften ble skilt ut fra Posten BA og gjort til aksjeselskaper.
NRK var et forvaltningsorgan som ble til en stiftelse i 1988. Åtte år senere ble NRK et aksjeselskap.
Statsbygg er blitt delt i to, det nye Statsbygg AS skal drive utleievirksomhet på rene markedsvilkår. Det samme har skjedd med Arbeidsdirektoratets (nå Aetat) vikarbyrå.
De kommunale kraftselskapene var i utgangspunktet ordinære kommunale forvaltningsorganer. Den ’normale’ utviklingen er at de først blir de omgjort til interkommunale foretak, deretter til aksjeselskaper, for så å bli solgt til store aktører i markedet, som Statkraft, Oslo Energi eller det svenske Vattenfall. Statkraft er nå et statsforetak, mens Oslo Energi som var et eget aksjeselskap, er nå kjøpt opp av Hafslund.
Kilde: Notatet ”Forskningens Frihet”. Laget av vitenskapelig ansatte som er medlem i NTL. | Del av staten:
Forvaltningsorgan
Forvaltningsbedrift
Forvaltningsorgan med særskilte fullmakter (NTNU i dag)
Eid av Staten:
Særlovsselskap
Statsforetak
Statsaksjeselskap
Aksjeselskap med private eierandeler
Fra styrt til frislepp
Ifølge sjefsforsker Paul Bjerke i deFacto viser undersøkelser at det er små forskjeller mellom selskapene som er eid av staten, når det gjelder utøvelsen av statens kontroll.
Bjerke mener den generelle tendensen er en bevegelse fra å være forvaltningsorganer til å bli aksjeselskap. Det kan skje ved at forvaltningsorganer først får særskilte fullmakter. Eller at særlovsselskaper presses til å bli statsforetak eller aksjeselskaper, eller at særlovsselskaper skiller ut datterselskaper som ordinære aksjeselskaper.
- Innenfor hver enkelt tilknytningsform er det fra ulikt hold et sterkt press for ytterligere fristilling, påstår Bjerke.
|
UNIVERSITETET: Er et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter, foreslått til selveiende institusjon (en form for stiftelse).
Arkivfoto: NTNU SA/Stig Johansen |
Stiftelse versus uavhengig forvaltningsorgan
Flertallet i Ryssdal-utvalget ønsker å endre det slik at universiteter og høgskoler blir omdannet til selveiende institusjoner. I praksis vil dette bety at de blir en form for stiftelser, som faller utenfor kategorien ovenfor. Mindretallet i utvalget går inn for å beholde dagens ordninger, men med justeringer slik at universitetene blir uavhengige forvaltningsorganer med lovfestede fullmakter.
Av Tore Hugubakken Les også:
Stiftelse: fristilling med fjernstyring
|