MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

Orket ikke høre på universitetets beste foreleser (11.11.03, 21:01)

Alternativ undervisning fenger ikke. Bare tre promille av NTNUs ansatte gadd møte opp for å høre på universitetets beste foreleser.

KJÆRLIGHET: - Det viktigste av alt er kanskje å ha kjærlighet til studentene. De er fantastiske mennesker som vil ta del i vårt fag, sa Lisa Lorentzen under et seminar om alternativ undervisning.
- Hva skal man gjøre for å inspirere studenter, og gi dem lyst til å jobbe? spurte professor og lærer i matematikk Lisa Lorentzen.

Glødet for nesten tom sal
Tidligere i år fikk hun pris for sin framragende pedagogiske måte å undervise på. Men svært få av hennes kolleger fikk med seg hennes glødende engasjement under et seminar om alternativ undervisning før helga. Heller ikke løytnant Geir Akers foredrag om hjernen og læring fenget nok. Bare rundt ti stykker, de fleste kvinner, hadde møtt opp.

- Hva inspirasjon enn er, er det et veldig sterkt verktøy hvis man får det til. Men skal man få studentene til å rope: "Ja, jeg vil lære mer!", nytter det ikke å være kunstig, og bruke ting man har lært på kurs. Man må være tilstede med sjel, hjerte og hele seg. Men så gjelder det å finne akkurat den tingen som trigger at man er tilstede med hele seg... sa Lorentzen.

Umotiverte studenter
- Vi diskuterer undervisning altfor lite. De fleste av oss er nok mest interessert i å snakke om forskning. Det ser man jo ut fra oppmøtet i dag også, sier Catharina Davies. Hun er professor i fysikk, og har møtt opp sammen med to kolleger fra instituttet. Randi Holmestad tror det også handler om dårlig tid.

- Selv om vi har en del like emner, samarbeider vi ikke om hvordan undervisningen kan legges opp. Når man har lite tid, prioriterer man ofte andre ting, tror Holmestad.

FAKTA

Lisa Lorentzens motivasjonstips:

  • Pynt forelesningen, f.eks med tegneseriestriper eller et bilde som setter studentene i ei god stemning.
  • Gi prosjekter som fenger.
  • Legg inn overraskende elementer i forelesningene.
  • Gi oppgaver som er litt vanskelige, men ikke verre enn at studentene får dem til.
  • Gi klapp på skulderen.
  • Gi studentene et glimt inn i framtida, forklar hva de kan bruke teorien til ute i arbeidslivet.
  • Involver studentene i planlegging og gjennomføring av undersvisninga.

  • De to kvinnelige professorene underviser fysikk for alle ingeniørstudentene, også de som ikke har valgt det som fordypning. Det betyr at mange av studentene er lite motiverte. Nå håper fysikerne de skal få noen gode råd om hvordan de kan piffe opp undervisninga.

    - Ikke vær beskjedne
    Lisa Lorentzen veiver med armene og ler en hjertelig latter, mens hun snakker om entusiasme og balansegang. Selv om hun gløder etter å lære bort det hun kan, mener hun det er viktig ikke å tippe over i sin iver etter å vinne studentenes oppmerksomhet.

    - Vi må være forsiktige, og huske at det som inspirerer den ene, kan demotivere den andre. Studenter som i utgangspunktet er glad i faget, kan tenke "Herregud, så dumt!" hvis foreleseren kommer løpende inn i auditoriet og hopper opp på kateteret, påpeker Lorentzen.

    Hun mener entusiasme er en av de viktigste forutsetningene for en inspirerende forelesning.

    - Og det har vel alle. Vi er fagfolk, og synes faget vårt er morsomt. Men vi må vise det! Det nytter ikke å stå der og late som vi er beskjedne, oppfordret hun.

    FORSKNINGSPRAT: Fysikkprofessorene Catharina Davies (f.v), Randi Holmestad og Ola Hunderi innrømmer at det blir lite prat om undervisning, og mye prat om forskning når kolleger møtes.
    Vil friske opp teorien
    På Institutt for fysikk roterer de ansatte etter å ha forelest i fem år i et fag. Ordningen skal blant annet hindre at foreleserne repeterer seg selv år etter år.

    - Det er en god måte å utfordre oss på. Samtidig blir det også vanskeligere å kunne alt supergodt, men av og til kan det kanskje være en fordel. Det handler bare om å spille med åpne kort overfor studentene - da godtar de nok at vi ikke kan alt, tror Davies.

    Randi Holmestad mener det er en ekstra utfordring å forelese i så teoretiske fag. Det blir mange ligninger og matematiske teoremer.

    - Spørsmålet er hvordan vi kan motivere studentene likevel. Vi har begge brukt en del praktiske illustrasjoner i forelesningene, men det er ikke alltid mulig. Nå har vi jo fått tips om å pynte forelesningene med både anekdoter og tegneserier, sier professoren.

    - Kanskje vi kunne få en egen database med anekdoter, foreslår Davies.

    Tekst og foto: Elin Fugelsnes

    Sterke synspunkter på undervisningen ved NTNU? Send oss et leserbrev.
    Les hovedartikkel: Vil gi gode forelesere mer lønn