Vil gi gode forelesere mer lønn (11.11.03, 21:01)

En god underviser må bli like verdsatt som en god forsker. Det mener studentgruppen AltUnd som vil opprette et nytt belønningssystem for vitenskapelig ansatte.

SUPERLÆRERE: Medlemmene i Studentgruppen for Alternativ Undervisning, AltUnd, mener gode forelesere bør premieres på lik linje med gode forskere. F.v Ellen Sundlisæter, Maja Enes og Peder Rand. Bak f.v Marhta Øynes, Kjell Bertelsen og Øystein Skaar Skogvang. Anders Romøren var ikke tilstede da bildet ble tatt.

- Resultater innen forskning er mer målbare enn resultater innen undervisning. Derfor blir det også lettere å oppnå høyere lønn og status som forsker. Det er veldig synd, hevder Øystein Skaar Skogvang.

Nå vil han og de andre medlemmene i Studentgruppen for Alternativ Undervisning, AltUnd, få en slutt på denne skjevheten. Medlemmene er selv studenter, og mener det er et stort behov for å øke lysten blant foreleserne til å gjøre en god jobb.

Henter erfaring fra Sverige
Organisasjonen har hentet mye inspirasjon fra et vellykket evalueringsprosjekt av forelesere ved Lund Tekniska Høgskola i Sverige. Prosjektet som ble satt i gang i 2001, kalles "Det pedagogiske akademi", og ett av målene er å dele ut tittelen "Excellent teaching practice" til forelesere som fortjener det.

En foreleser må først anbefales av noen, og så søke på eget initiativ. Hvis foreleseren blir godkjent etter en omfattende søknadsprosedyre, får både han eller hun og instituttet økonomisk utbytte. AltUnd jobber nå med et konkret forslag i samme retning som Lund-prosjektet, som de skal fremme for Studenttinget.

Arkivfoto: NTNU Info/Rune Petter Ness

- Jeg blir provosert av holdningene de ansatte har. Under et informasjonsmøte hvor det blant annet var snakk om stipendiatstillinger, ble undervisningsdelen omtalt som pliktarbeid. Man må ikke se på undervisning som en uheldig bijobb eller en straff. Det bør være likestilt med forskning, mener Skogvang.

Framragende undervisere
Forslaget om å gi gode forelesere mer lønn ble nylig fremmet under et seminar om alternativ undervisning som ble holdt på Gløshaugen. Der stilte Skogvang spørsmål om hvilke holdninger universitetet ønsker å formidle.

- Alle karamellene ligger innen forskning. Det tyder på at man vil rekruttere de flinkeste til forskning. Vi vil ha karameller også innen undervisning.

Prorektor Julie Feilberg mener at NTNU allerede har satt i verk en rekke gode tiltak for å bedre læringsmiljøet, blant annet gjennom Kvalitetsreformen. Men hun ser ikke bort fra at Lund-modellen kan være en realitet også på NTNU om noen år.

Læringskvalitetutvalget (LKU) og styret for Kvalitetsreformen har vurdert Lund-modellen. De anbefaler ledelsen å gi Organisasjonsavdelingen i oppdrag å utrede en mulig modell ved NTNU.

Fram i lyset
- Det viktigste er at man lager en infrastruktur som gjør det like viktig å være en framragende lærer som en framragende forsker. Flere virkemidler kan brukes for å komme dit, blant annet lønn og faglig merittering, sier Feilberg.

VIL DYRKE DE GODE LÆRERNE: Prorektor Julie Feilberg vil gjøre de gode foreleserne mer synlige.

- Mange synes det er morsomt å undervise, mens enkelte ikke liker det. Sånn vil det alltid være. Men det hjelper ikke at systemet fungerer slik at det ikke lønner seg å drive fremragende undervisning. Da bruker man heller den ekstra tida på å skrive en artikkel til et internasjonalt tidsskrift. Det er galt, de gode underviserne må bli mer synlig, mener prorektoren.

Langt til mål
AltUnd har jobbet for bedre undervisning i 15 år. De syv studentene i gruppen kommer fra ulike fakulteter ved NTNU, og organisasjonsmessig er gruppen knyttet til PLU, Program for Lærerutdanning. Medlemmene mener det er en lang vei fram til de har kommet i mål.

- Mange som jobber ved NTNU har kjempelyst til å gjøre undervisningen bedre. Vi vil gjerne hjelpe til. Vi har ingen makt, men vi håper vi kan være en ressurs, sier Øystein Skogvang.

Tekst og foto: Elin Fugelsnes