Jusprofessorer uenige om saken (20.2.04, 11:18)

Har NTNU god nok grunn til å gripe inn i signatur-saken? - Nei, sier Eivind Smith. - Ja, sier Henning Jakhelln. Begge er professorer i jus.

Ytringsfrihetskommisjonen la i 1999 fram sin innstilling til ny paragraf 100 i Grunnloven. Her drøftes forholdet mellom ansattes lojalitetsplikt på den ene siden, og den enkeltes krav på ytringsfrihet på den andre.

Kommisjonen konkluderer med at det i visse tilfeller kan være nødvendig å legge bånd på de ansattes ytringsfrihet i saker som angår arbeidsgiveren direkte. At det skal være nødvendig å begrense ytringer i saker av allmennpolitisk karakter, står det imidlertid ingenting om.

STØTTER HUSSEIN: Jusprofessor Eivind Smith synes NTNU overreagerer.

Synes fakultetet overreagerer
- Her synes jeg fakultetet overreagerer. Det er ingen grunn til å legge begrensninger på ytringsfriheten i dette tilfellet, sier Eivind Smith. Han er professor i offentlig rett ved Universitetet i Oslo, og var et sentralt medlem i Ytringsfrihetskommisjonen.

Smith synes en lenke i en e-postsignatur er en svært forsiktig politisk markering, som man nærmest må lete for å finne. Han sammenligner saken med ei dame som anmeldte en mann for blotting, men da politiet kom, så de ingen blotter. ”Joda, det er bare å gå opp på gardintrappa og se over den kanten”, svarte dama.

- Når man har anstrengt seg såpass mye for å finne det man forferdes over, har man en dårlig sak, understreker Smith.

OGSÅ EN YTRING: Er e-postsignatur en sterke ytring enn å gå med davidsstjerne på jobb?

Lærer fikk gå med davidsstjerne
Smith trekker også paralleller til en lignende sak fra Kristiansand voksenopplæringssenter. Her fikk en lærer tidligere denne måneden beskjed om å slutte å bære et smykke med den jødiske davidsstjerna, som provoserte noen palestinske elever ved skolen.

Onsdag denne uka kom nyheten om at læreren likevel får lov til å bære smykket. Det var Fylkesmannen i Vest-Agder i som hadde kommet fram til at det var lovstridig å nekte mannen å bære smykket. Ytringsfriheten måtte gå foran hensynet til de muslimske elevene som ble støtt, konkluderte fylkesmannen.

Smith synes davidsstjerna til læreren - dersom den bæres synlig - kan virke mer provoserende enn Husseins e-postlenke. Et annet viktig poeng er at det i den saken ikke var tale om religionsfrihet, understreker professoren.

Han ser også viktige forskjeller mellom de to sakene:
- Davidsstjerna kan tolkes som en generell støtte til det meste Israel foretar seg i en undervisningssistuasjon der læreren skal samvirke med palestinske elever i samme rom. Ei lenke til ”stopthewall.org” under e-postkorrespondanse er imidlertid langt mindre påtrengende, sier Smith.

Uten at han kjenner nettstedet ”stopthewall.org”, antar han at lenka heller ikke på samme måte kan tolkes som en generell støtte til alt palestinerne gjør. - Lenka uttrykker først og fremst motstand mot et konkret prosjekt, sier Smith.

Den eneste grunnen jusprofessoren kan se til Bassam Hussein bør nektes å markere sitt politiske syn, er hvis dette kommer i konflikt med hans virke som forsker og foreleser. - Men det synes jeg ikke det er aktuelt å snakke om i denne saken, påpeker han.

STØTTER NTNU: Jusprofessor Henning Jakhelln slår fast at NTNU er i sin fulle rett.

Spesialist i arbeidsrett støtter NTNU-ledelsen
Jusprofessor Henning Jakhelln ved Universitetet i Oslo er spesialist i arbeidsrett og har skrevet en utredning om ansattes ytringsfrihet. Han støtter IVT-fakultetet og Universitetsdirektøren juridisk.

- Å nekte ansatte å markere politiske standpunkt i en e-postsignatur ligger helt klart innenfor arbeidsgivers styringsrett, slår Jakhelln fast. Han mener videre at NTNU er i sin fulle rett i å sidestille en e-postsignatur med et formelt brevhode.

Jakhelln legger til at grensene for ytringsfriheten er forskjellig for en ansatt i sammenheng med sitt arbeide, en for den samme personen i samfunnet ellers.

Mange mener at universitetene er i en særstilling når det gjelder ytringsfrihet, og at universitetsansatte ikke bør kunne underlegges samme "arbeidsgivers styringsrett" som i f.eks. en vanlig bedrift. Hva er din kommentar til det?

- Det er helt korrekt at universitetsansatte har en videre ytringsfrihet i mange sammenhenger, og at NTNU bør være svært tilbakeholdende med å gripe inn. Når det er sagt, er det likevel ingen tvil om at de har juridisk rett til å gjøre det, som arbeidsgivere.

Jakhelln tror imidlertid det ikke er så veldig klokt av NTNU å gripe inn på denne måten, men det er en personlig og ikke en juridisk betraktning, slår han fast.

Av Even Gran