Jobber tjue timer i strekk (30.3.04, 11:12)

For Vikas Thakur fra India er 8-16 et ukjent begrep. Stipendiaten tilbringer gjerne natta på kontoret før han er fornøyd.

I lunsjrommet hos geoteknikerne rister professor Lars Grande lett på hodet når han hører hva Vikas Thakur (24) forteller. En ting er at den nye Ph.D.-studenten arbeider mellom fjorten og seksten timer hver dag. Men her en dag hadde altså Thakur kommet på jobb halv elleve om morgenen og ikke gitt seg før neste morgen. Nesten 20 timer på jobb i strekk hadde det blitt!

NY PÅ NTNU: Den nyeste Ph.D.-kandidaten i geoteknikk, Vikas Thakur, har tenkt å lære seg norsk. Da kan han lese de små lappene som orienterer om kjøkkenreglene i fellesrommet.

Vil jobbe mye i starten
- Jeg arbeider mye akkurat nå fordi jeg er i en oppstartfase i arbeidet mitt og må få et godt grunnlag. Dessuten er det et møte i Oslo i neste uke som jeg skal være med på, og der må jeg være godt forberedt, sier Thakur, som innrømmer at statusen som single nok også tillater noen ekstra timer på kontoret.

Thakur kom til NTNU i januar og har funnet seg godt til rette sammen med resten av faggruppa geoteknikk ved Institutt for bygg, anlegg og transport. Han er den ferskeste av stipendiatene i faggruppa. Det gikk ikke lenge før geoteknikk-kollegaene skjønte at de hadde fått et skikkelig arbeidsjern i huset, som nok arbeider flere timer i uka enn det som er vanlig for andre Ph.D.-studenter.

NTNUs bidrag i SFF-senter
Professor Lars Grande bekrefter at Thakur arbeider mye, men vil samtidig avlive myten om at norske studenter er litt late.

- Det er vanskelig å si noe om hvor mye en jobber. Det er ikke slik at en bare tenker faglige ting mens en fysisk er på skolen, sier Grande. Han tror også i et befolkningsrikt land som India må en være svært flink for å komme seg fram. Og for å bli flink må en arbeide hardt.

Vikas Thakur er Ph.D.-student ved NTNU, men arbeider i tilknytning til ett av de 13 norske sentrene for fremragende forskning, International Centre for Geohazards. Dette senteret ledes av Norges geotekniske institutt og skal utføre forskning som skal hindre og redusere skader som følger av skredfarer og jordskjelv.

UTENKELIG: Professor Lars Grande og Ph.D.-kandidat Vikas Thakur drikker kaffe sammen i lunsjen. Det samme kunne han ikke gjøre med en indisk professor, forteller Thakur.

Kulturforskjeller
Kulturforskjellene fra universitetet i Bombay er - ikke uventet - store. Særlig campusen skiller seg ut. Ved Indian Institute of Technology i Bombay var studentene og de vitenskapelige ansatte samlet innenfor et avgrenset område hvor en trengte adgangskort for å komme inn. Her arbeidet og bodde 5000 studenter og nærmere 1000 vitenskapelig ansatte.

Thakur forteller at han og de andre studentene aldri helt kunne slappe av. Når som helst kunne de bli testet, og da var det om å gjøre å være forberedt.

- Selv om det er mye arbeid og mye formalitet i vårt forhold til professorene, er det heller ikke noe problem for oss å stikke innom professoren på kveldstid. Vi kan også ringe dem midt på natta hvis det gjelder et faglig spørsmål, sier Thakur. Han legger til at han har sansen for større deling mellom fritid og arbeid, som en finner i Norge. At nordmenn flest går hjem klokka 16.00 til familie og venner, synes han er bra. Det gjør Norge til et godt land å være i, mener Ph.D.-studenten som skal være i Norge i fire år.

Har prøvd de norske tingene
I sin tredje måned i Trondheim har han rukket å bli kjent med Norge og nordmenn. Og jo da, han har stått på ski og spist rømmegrøt og gjort de norske tingene som utlendinger gjerne drister seg til å prøve.

Til å begynne med må han arbeide hardt for å komme seg opp på det nivået han føler han må være. Etter hvert håper han at han kan tillate seg at arbeidsdagen blir noe mer norsk.

Tekst og foto: Tore Hugubakken